Jeg har lært en nytt ord. Jåletrening.

Det er ikke et særlig positivt ord. Og det kan være ulike ting man kan legge i det. Jeg fant det i bloggen til en annen løfteinteressert jente. Hun fortalte at hun hadde tenkt å drive jåletrening de neste ukene, for så antakelig å ta fatt for fullt. Dette er en ærlig jente med selvinnsikt.

Det er egentlig det jeg driver med for tiden også. Jeg har bare ikke villet se det i øynene, og ihvertfall ikke villet gi det et sånt avslørende navn.

Men det er nok ganske nært sannheten.
Jeg har trent sporadisk siden jul, og sporadisk trening er det samme som ingen trening. Jeg trener nærmest for galleriet. Det har vært så mye annet å henge fingrene i, jeg har ikke fått til rutinen med regelmessige treninger.
Jeg hører selv hvor jålete den unnskyldningen høres ut …

Til helgen skal jeg på jentesamling i Oslo. Som jåletrener har jeg ikke så mye der å gjøre. María skal være med og hun er i toppform, skal til EM om et par uker.

Her er planen: jeg jåletrener fram til torsdag, da drar jeg på jentesamling i Oslo og blir superinspirert, så kommer jeg hjem igjen og stepper opp jåletreningen et par hakk til jeg drar til Norge i slutten av juni.
Og da slutter jeg med jåletrening og går over til ordentlig og regelmessig og målrettet trening i Odins lokaler i sommer. Høres det ut som en plan?

Jeg tror forresten ikke jeg vil bruke ordet jåletrening.
På bergensk vil vi si fjolletrening.
I prinsippet er det det samme.