Jeg leser Bibelen etter en årsplan denne gangen.
Hele Bibelen på et år.
Det har alltid stått for meg som et sisyfosarbeid å lese hele Bibelen, faktisk har jeg aldri gjort
det, selv om jeg tar sjansen på å bygge livet mitt på den.
Men nå skulle jeg til pers hadde jeg funnet ut. 2023 skulle bli året!
Jeg fant en podcast som jeg syntes så lovende ut, og så for meg at jeg kunne få boken lest opp for meg mens jeg selv gjorde andre ting. Den gang ei. Oppleserens stemme gikk meg på nervene til de grader at jeg endte opp med å måtte lese selv. Ikke så dumt egentlig.
For den som vil få Bibelen lest opp for seg, og skjønner engelsk, må jeg få anbefale David Suchet, aka Poirot. Han leser veldig bra!

Men tilbake til saken.
Når året er omme vil jeg ha vært gjennom hele Bibelen og det er ganske godt gjort, selv om den jo faktisk ikke er så lang. For den som har lest hele Ringenes Herre mange ganger og alle Harry Potter bøkene på flere språk, så er Bibelen ikke uoverkommelig. Egentlig underlig/et under at en sånn liten samling skrifter skulle ha en så gjennomgripende innflytelse på menneskeheten i flere tusen år.
Den leseplanen jeg følger har sine fordeler og ulemper som alt her i verden. Hver dag er det fire tekster; en fra GT, en fra NT, en fra Davidssalmene og en “forrett” fra Salomos ordspråk.
Ordspråkene tøyer seg utover hele året. Det er ett ordspråk for dagen – en daglig dose visdom.
Jeg har fått nok av dem nå! Om jeg ikke hører et jødisk visdomsord til i mitt liv, vil det være for mye. Hva har denne boken i Bibelen å gjøre i det hele tatt? Det er mitt spørsmål. Det står så mye rart der….. Noen gullkorn også riktignok, som f.eks: Bedre å bo i en krok på taket enn å dele hus med en trettekjær kvinne.

Dagens vers var så poetisk og vakkert at jeg måtte stoppe opp ved det.
Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet,
finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre. (27.19)
Er det ikke vakkert?
Og sant?
Det synes jeg.