Jeg har aldri vært særlig opptatt av det der med liv etter døden og alt det.
At det går an å se for seg perleporter og denslags finner jeg underlig.
Selv om jeg er kristen, frister ikke Paradis meg så overmåte. Jeg synes egentlig det kunne være greit å bare avslutte her.

Men med alderen blir jeg mer og mer obs på hvor fort tiden går. Jeg ser allerede nå at jeg ikke kommer til å leve lenge nok.

Så kanskje det ikke er så dumt med det evige livet likevel.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.
Johannes 6,47-51