Det er øynene som ser.
Og det er dem det kommer an på.
Det kommer an på øynene som ser.
Du ser ikke verden slik den er. Du ser verden slik DU er.

Hva vil du se? Den unge eller den gamle skjønnheten?
Du velger hva du vil fokusere på.
Den gamle klisjéen med det halvfulle glasset er irriterende sann.

Jeg var på ballett forleden. St.Petersburg ballettens festoppsetning av Nøtteknekkeren, med fullskala kulisser og kostymer, klassisk koreografi og perfekt utførelse.
Da fikk jeg et optisk illusjonsmoment. I det ene øyeblikket så jeg noen menn i ettersittende strømpebukse som hoppet og spratt på et gulv, nesten pinlig latterlig. I det neste var jeg oppslukt i den vakreste fantasiverden der tyngdekraften var opphevet. Jeg valgte å kjøpe ballettens premisser og hengav meg til magien.

Det er viktig å velge hvilke premisser man skal kjøpe og hvilke man skal forkaste i all den informasjonen vi blir bombardert med.
Skråsikre påstander og politisk korrekte meninger skremmer meg. Jeg pleier å møte dem med spørsmålet: Å?
Er du sikker på at det er sånn det forholder seg? Kan det tenkes at du tar feil og at hele premissgrunnlaget er råttent? Og er du sikker på at det er denne saken du burde vie mest oppmerksomhet?

Kan du bruke andre øyne å se med?