Jeg leser til min forferdelse i avisen om unge mennesker som er utbrente i en alder av 20 år. Som er klare til å kaste inn håndkleet idet de står på startstreken. Egentlig er jeg ikke så overrasket. Jeg har ofte tenkt det, og ofte sagt det: Jeg er glad jeg ikke er ung i dag!!

Livet var faktisk mye enklere før, det er ingen nostalgisk klisjé.
Ikke for å idyllisere en tid der barn skulle tie i forsamlingen og bli ved slektens lest. For all del …
Men vi trengte ikke å forholde oss til og ta ansvar for hele verden.
Verden var noe som lå og ventet på oss, Mulighetene måtte vi lete etter. Forventninger var noe vi hadde, ikke noe vi skulle leve opp til.

I dag blir de unge presentert for den illusjon at de har “alle muligheter”. De blir utsatt for 200 valg hver dag.
Vi vil jo at barna skal ha alle mulige muligheter. Alle de mulighetene vi ikke hadde da vi var unge.

Muligheter til å BLI noe.

Jeg tror de unge har vel så stort behov for trygghet. All den tryggheten vi hadde da vi var unge.

Trygghet til å VÆRE noe. Seg selv!