Norge har fått en ny premieforfatter mens jeg har vært i utlandet og ikke fått det med meg. Tore Renberg har fått litteraturpriser og blitt filmet. Mannen som elsket Yngve er en film selv jeg hadde hørt om. Kanskje jeg burde se den.
Jeg var hos Thorhild som var begynt i lesering og beklaget seg over denne boka som de andre roste og kritikerne premierte og hun ikke hadde sansen for. Kan jeg få lese den, spurte jeg. Ja, for all del! Bare ta den med deg til Island! Ta den ut av landet! Þú mátt eiga hana, sa Thorhild.
Jeg begynte å lese og ble fanget fra første stund. Jeg hadde problemer med å legge den fra meg. Tonen i boka gjorde den lettlest uten at den var lett. Det var substans i den. Mange opplysninger og veldig gode skildringer av mennesket i dag. Tatt på kornet.
Vår tids forvirrede menneske som får så mange motstridende signaler fra alle kanter at alt blir problematisk. Mennesket kan ikke gjøre den enkleste ting uten tvil, uten å problematisere den. Grunnleggende fakta og enkle sannheter blir møtt med vantro:
Et barn? Et lite barn? Hadde han, Jarle Klepp, et barn? Var han, Jarle Klepp, far? Til et barn?

Nei, takke meg til middelalderens kirkestyrte samfunn. Da visste man i alle fall hva som var sant og ikke ….