Denne boken leste jeg da jeg gikk gravid med Astrid. Jeg fikk låne den av Una. Jeg leste den i islandsk oversettelse av Thor Vilhjálmsson. Oversettelsen var fantastisk. De som både kan spansk og islandsk mener at han har diktet ganske mye selv også, men det har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om.
Jeg slukte boken. Jeg utsatte reisen til klinikken til siste øyeblikk for å kunne lese. Etter fødselen skyndte jeg meg tilbake til boken, og håpet at ingen skulle komme og forstyrre meg i besøkstiden. Jeg ville bare lese mer.
Jeg gruet meg til at jeg skulle bli ferdig med den. Dette var den type leseropplevelse som man ikke vil at skal ta slutt.