Ungdom er ikke en periode i livet; det er en åndelig tilstand. Det har ikke noe med rosenrøde kinn, røde lepper eller spenstige ben å gjøre.

Det dreier seg om vilje og fantasi og følelser, fulle av livskraft, om at livets dypeste kilder hele tiden beholder sin friskhet.

Ungdom betyr at du lar motet overvinne all engstelse og forsakthet, at du foretrekker eventyr og spenning framfor et behagelig liv. Slike egenskaper forekommer vel så gjerne hos en mann på seksti som hos en jente på tyve. Det er ikke årene som gjør et menneske gammelt. Vi blir gamle fordi vi svikter våre idealer.

Huden blir kanskje rynket med årene, men gir du slipp på begeistringen, får du rynker i sjelen. Bekymring, frykt og manglende selvtillig nedbøyer hjertet og gjør ånden til støv.

Enten du er seksti eller seksten, vil du alltid i ditt hjerte kjenne en dragning mot undringen, denne usvikelige, barnlige appetitten på det som måtte vente rundt neste hjørne og gleden over alt som har med livet å gjøre. Innerst i ditt og mitt hjerte er det en radio. Så lenge den mottar budskap om skjønnhet, håp, glede, mot og kraft fra andre mennesker og fra Gud, så lenge holder du deg ung. Når antennene er nede og din sjel, dekket av kynismens snø og pessisimsmens is, da er du blitt gammel selv om du bare måtte være tyve år. Men så lenge antennene dine er oppe og klare til å motta optimismens bølger, da kan du håpe å dø ung – selv etter du er blitt åtti år