Enda en ny svensk krimforfatter som jeg ikke har lest før. Jeg har hørt om han selvsagt. Er det ikke Theorin som har skrevet flere bøker fra øland?
Denne boken er velskrevet og handler om Jan, en førskolelærer med fortid. Han tar jobb på en førskole som drives i tilknyting til en psykiatrisk klinikk for kriminelle. Tanken er at de sykes barn skal få anledning til å ha regelmessig kontakt med foreldrene sine. Høres det ikke veldig svensk ut? Til beste både for barna og den sykes bedring.

Idéen har mangfoldige muligheter til videreutvikling i ymse retninger.

Det koker litt ut i kålen etter min mening. Jeg forstår ikke helt hva boken egentlig handlet om. Var dette boken om Jan? I så fall, hva slags konklusjon kom han fram til? Var dette et forsøk på en ny “La den rette komme inn”? Den har klare henvisninger til den. Handler dette om barnepsykiatri? Er det en krimroman? Er jeg en dårlig leser?

Handlingsforløpet beveger seg fram og tilbake i tid. Boken forteller egentlig om tre helt klare perioder i Jans liv, men i steden for å fortelle sammenhengene, hopper Theorin fram og tilbake fra kapittel til kapittel og boken blir en sammenhengde rekke cliff-hangers som gjør den strevsom å lese.

Jeg mener at forleggeren hans burde sendt han hjem igjen med den oppgaven å skape bedre flyt, sammenheng og fokus i historien. For å si det med min gamle norsklærer: Skriv mer stringent. Stringent!
Han fikk ikke utnyttet potensialet helt og fullt her, den godeste Theorin. Synes nå jeg …