Jeg er en ivrig kirkegjenger i dobbelt forstand. Jeg går gjerne i kirken for å delta i diverse evenement. Jeg trives i kirker og føler meg velkommen og hjemme der. Men jeg er også fæl til å gå til kirker bare for å gå, for å gå tur.
Her om året hadde jeg et prosjekt om å gå hjemmefra og til hver og en av de 15 kirkene i Reykjavik. Den lengste strekningen var til Neskirkja, 9km give or take. Det ble 15 fine turer.
Når jeg er på reise, pleier jeg å holde på vanen med å gå tur, og da faller det ofte naturlig å gå til nærmeste kirke. Kirkene er merket på kartet, de ligger ofte på det vakreste stedet i byen, lett synlige med lett adkomst. De er vakre, ofte med åpne torg og hvilebenker utenfor. Ofte ligger de høyt i terrenget med flott utsikt og passelig oppoverbakke for turgåere.

Denne vanen la jeg meg til den gangen vi reiste på hurtigrutetur Bergen-Kirkenes- Bergen. Det var begrenset mulighet til turgåing ombord, så hver gang vi la til kai, stod jeg klar ved landgangen i joggesko. I alle havnene, kanskje med ett unntak eller to, var det lett å få øye på kirken. Jeg jogget avgårde og rakk alltid tilbake før avgang. Heldigvis! Ved et tilfelle lå to båter ved kai samtidig, og det var nummeret før jeg gikk ombord i sørgående ved en feiltakelse. Det skulle tatt seg ut!

Nå er vi på Tenerife, i Los Realejos. Det passer ypperlig å legge morgenturer til Iglesia Nuestra Senora de Los Dolores i nabobyen Palo Blanco. Bratt opp, bratt ned, flott plaza utenfor den lille kirken og nydelig utsikt over havet, Puerto Cruz og La Orotava.
Jeg har funnet en annen liten helligdom i gangavstand, et kapell til ære for San Martin de Porres. Han levde i Peru 1579-1639 og er skytshelgen for bl. a. svarte, frisører, helsearbeidere, lottovinnere og det peruvianske flyvåpenet. Stikk den! Kapellet er åpent første søndag i måneden fra 10-12 for de interesserte.
For å minne meg selv på alle de fine kirkene jeg kommer over, pleier jeg å ta en kirkeselfie. Her er dagens: Jeg og Senora de Los Dolores.