Gjenbruk, gjenvinning, bærekraft er tidens løsenord. Vi må kutte i forbruket og tenke oss om, gjøre ting annerledes.
Det kan virke håpløst – hvordan skal vi klare oss uten alt det vi har vent oss til? 

Det burde vi kunne klare.

Den forbrukerlivsstilen vi i Norge i dag lever i er ny. veldig ny i den store sammenhengen. Jeg er gammel nok til å huske tiden da klær ble lappet og sydd om og arvet, sko også av og til. Skolebøker ble beskyttet med papirtrekk og tatt vare på. Restemat ble ikke kastet, men omhyggelig tatt vare på og gjenbrukt. 

Jeg vokste opp i et hus der ingenting ble kastet. Nye klær ble først brukt til best, til de etterhvert ble hverdagsklær, til de etter hvert ble arbeidsklær, til de etterhvert endte opp som pussefiller eller kanskje som bunn i kattesengen. Eller i filleryer for den saks skyld. 

Mine foreldre og besteforeldre gikk på sammenkomster i ulike lag og foreninger. Hvis det var kaffeservering stod det ofte uttrykkelig på plakaten
Ta med kopp! 
Det var ikke noe engangstullepappkrus å få. Man tok med sin egen kopp og så tok man den med hjem igjen og vasket den opp selv. De eneste fotsporene den koppen satte etter seg var sporene til og fra møtestedet. 

Hvis det var fruktservering var frukten uten unntak skåret opp i biter. Det var ikke sånn at man tok hvert sitt eple og kastet halvparten. Nei man tok én og én bit og spiste opp. Null svinn.

Enkle greier som sparte penger.