I dag er det Marias budskapsdag. Du skal føde en sønn osv…

Det er ofte et godt budskap å få, for mange noe de har ventet på i årevis. Noen ganger kommer budskapet ubeleleilig, kanskje litt dårlig timing, men ok … Og av og til er et slikt budskap rene katastrofen.
Det må det vel ha vært for Maria, skulle jeg tro.
En ugift ung kvinne på den tiden gravid?
Hadde det vært i dagens Norge hadde hun kanskje overveid abort. Det er nemlig en mulig måte å kvitte seg med barn en ikke vil ha.

Det fører meg over til den pågående debatten i Norges land om legers reservasjonsrett.
Det blir aldri ro og fred rundt abortloven, verken ordlyd eller praksis. Og grunnen til det er at saken har et grunnleggende moralsk dilemma som man ikke kan argumentere seg vekk fra. At abort er å ta liv er et faktum som ikke lar seg sope under teppet. Det vil alltid være noen som får øye på det. Og du trenger ikke være en mannlig, kristen kvinneundertrykker for å få øye på det. Sannheten lar seg ikke undertrykke i lengden.

Så da har vi det gående med debatt om leger skal ha lov til å reservere seg mot å anbefale og medvirke til abort.
Og for Guds skyld, hold Gud ute av den debatten. Det er vanskelig å ta til orde for hva han mener om de ulike lover og regler og sedvaner som menneskene setter seg. Om han er mot eller for abort, reservasjonsrett, kvinnelige prester, homofile ekteskap, sprøyterom i sentrum eller hva det nå måtte være …. ikke gå dit! Lovforslaget har ikke vært sendt til himmels til høring, så himmelsk innblanding kan bare avspore debatten og gjøre den enda mer usaklig.

Det er helt sikkert mange kristne som er for reservasjonsrett. Er de for reservasjonsrett fordi de er kristne? Eller er de kristne fordi de i utgangspunktet er opptatt av moralske, grunnleggende spørsmål om liv og død? Hva vet jeg …

Men jeg synes vi skal holde Gud utenfor og høre på vår egen samvittighet i denne saken.

Og det er nettopp sakens kjerne. Skal folk ha lov til å lytte til sin egen samvittighet?

Å begrense menneskers mulighet til å følge sin egen overbevisning i møtet med grunnleggende spørsmål, å kneble dem som våger å stille spørsmålstegn ved vanlig praksis og gjeldende verdier, er farlig, tror jeg.

For meg kan dette best sammenlignes med retten til å nekte militærtjeneste. Du kan ikke tvinge en person inn i en jobb der han vil komme til å måtte ta liv. Det må være frivillig.

Det er en menneskerett å bestemme over egen kropp. Det tror jeg.

At det er en menneskerett å få ta livet av et ufødt menneske, har jeg vanskelig for å svelge.
At det er en menneskerett å kreve at andre gjør det for en, uten å ta hensyn til om vedkommende har problemer med det eller ikke, kan jeg ikke gå med på.

For jeg kan ikke gå med på at det er som et hvilket som helst annet kirurgisk inngrep – fjerning av vorter eller føflekker. Og der står kniven i kua, som de sier her på Islands. Der ligger hunden begravet.

Å trekke argumentasjonen dithen at de som støtter reservasjonsretten er misogyne motstandere av kvinners rettigheter (les: menneskerettighetene), mot likestilling er latterlig.
Som å si at alle som våger å stille spørsmål ved asylpolitikken er rasister.

Det kommer aldri til å råde fordragelighet rundt abortlovgivingen. Den har dype moralske implikasjoner som ikke lar seg ignorere.