Jeg sitter på toget på veg fra København til VM i Halmstad. Det er ombord i tog man får forståelse av hva verbet “å krenge” betyr.
September 2021, det er faktisk Bára sin 40 års dag i dag. For 40 år siden lå jeg på fødestuen! Tenk det. Nå skal jeg representere Island på kongressen og unne meg å se de islandske løfterne i aksjon.
Lørdag ettermiddag og Skåne er flatt. Høstgule åkre og vindmøller i det fjerne. Kirkespir. Røde koselige mursteinshus med blå-gule vimpler farer forbi utenfor. De snur ryggen til jernbanen. Vi ser baksiden, den delen av tomten som ikke ses fra forsiden og gaten og inneholder litt av hvert av skrammel og skrot. Og dueslag. Svensker på veg til og fra.
Rundt meg plinger det inn tekstmeldinger på telefonene og folk prater usjenert i veg på alle mulige språk. En dame på min alder har tatt av seg skoene og trukket beina oppunder seg på setet. Hun er fordypet i et såkalt Dameblad. “Yoga i klimakteriet”. Eller noe….
Landslaget fra Georgia er i vognen bak meg. Når du står på en togperrong i København og ser det georgiske herrelandslaget komme ut gjennom svingdøren én etter én, vet du at det handler om styrkeløft.
I Billesholm er alle lyktestolpene pakket inn i plast med limband. De er helt nye, under installasjon, levert innpakket. “Vi står nu stilla” sier noen i en høytaler. Jeg får anleding til å studere lysstolpene. Det minner om et kunstverk av han som pleier å pakke inn ting. Christo?
“Vi står nu stilla! “gjentar høytalerdamen. Tror hun vi er idioter? “Og venter på et motgående tog.”
Her er masse natur. Masse trær. Jeg elsker trær. Kuer på beite – det fredeligste i verden
Det er et somletog, dette her. Vi stopper stadig vekk for å vente på “tilstånd” til å kjøre videre. Det passer meg ypperlig – jeg har god tid.
Himmelen er lyseblå mellom hvite skyer i vakkert ettermiddagslys.
Nå stopper vi igjen. Åstorp. Lokomotivet vis-a-vis heter Wilhelm Ekelund. Toget er lilla og heter Skåne. “Tillsammans for en hållbar framtid” står det på det.
Togvertinnene etterlyser nya resande. En mann lenger foran har kjørt for langt, han skulle ha byttet tog på forrige stasjon. En liten skolejente sitter og teller høyt for sin mor på skånsk for å se hvor langt hun kan räkna før toget er framme. Rundt 43 begynner det å gå i surr.
Plutselig er vi ved havet. Ängelholm. Campingplass og marina og små røde campinghytter som venter på neste sommer når björkarna igjen kan susa sin milda sommarsång. Nå blåser det høst.
Toget tuter seg inn i Båstad. Halmstad neste.
Nå håper jeg de har Earl Grey på hotellrommet, ellers må noe gjøres.
