Tro er stedet der Gud og mennesket møtes. I tro møter jeg min skaper.
For å tro på Gud må jeg i utgangspunktet kjøpe den ideen at det kan finnes en virkelighet utenfor min fatte- og sanseevne, at det er tenkbart at det finnes en virkelighet som jeg ikke har oversikt over.
Hvis du ikke kan ta høyde for det, har du spilt deg selv ut over sidelinjen og tatt på deg skylapper som utelukker deg fra religion.
Hvis du derimot er åpen for den tanken at det kan finnes en virkelighet som selv de fineste måleinstrumenter ikke kan oppfange, blir din verden større. Du får flere muligheter å forholde deg til, og hvis du vil kan du gi deg ut på leting etter den virkeligheten.
Hvis du vil.
Det finnes jo de som tror at det kan finnes noe mer, men som driter i det og nøyer seg med å si at “det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder:. “
Jeg kjøper tanken på en virkelighet utenfor min begripelse og utenfor min sanseevne. Eller på grensen av den, for av og til synes jeg at jeg opplever et glimt av forståelse, en anelse av NOE.
CREDO: Jeg tror at det finnes en stor, gjennomgripende, altomfattende sammenbindende virkelighet. Om den er bevisst og har en agenda, i menneskelig forstand, eller om den er en naturkraft, om den er tidløs eller ble til i det store smellet, det vet jeg ikke. I mangel på et bedre ord, kaller jeg den Den Store Virkeligheten AKA Gud.
Jeg tror på Gud, med andre ord.
Hva som er Guds “natur “eller hvordan Gud ser ut, er spørsmål som er helt tullete i mitt hode. Forsøk på å definere og beskrive Gud er interessante og fascinerende, men sier mer om menneskene enn om Gud. Selve definisjonen på Gud er at “han” er utenfor vår fatteevne. All teologi og religion er menneskeskapte oppfinnelser, forsøk på å lage brukersnitt der mennesker kan forholde seg til Den Store Virkeligheten AKA Gud.
Som alle menneskelige oppfinnelser er teologien og religionene til enhver tid formet av tid og sted og brukernes kultur og verdensbilde. Som alle andre menneskelige oppfinnelser må teologi og religion oppdateres og revideres stadig vekk. Det betyr ikke at Den Store Virkeligheten forandrer seg, det betyr at vår kunnskap, kultur og verdensbilde forandrer seg.
I alle kulturer til alle tider finner vi slike brukersnitt; menneskers forsøk på å nærme seg Den Store Virkeligheten AKA Gud. Hvorfor? Har de kanskje rett som fremholder at mennesket har nedlagt i seg en mistanke om at det finnes en annen virkelighet og en drift etter å finne den?
Siden jeg nå har kommet til å tro på Den Store Virkeligheten-AKA Gud, tar jeg et skritt videre. Det skrittet er bygget til dels på personlige erfaringer.
CREDO: Jeg tror at jeg er forbundet med/tilhører Den Store Virkeligheten-AKA Gud.
Enten jeg vil eller ikke, enten jeg er klar over det eller ikke, er jeg en del av Den Store Virkeligheten, eller som det heter på kristensk: Jeg tror at jeg er Guds barn.
Det neste skrittet sier seg nesten selv, for hvis du tror at Den Store Virkeligheten – AKA Gud faktisk eksisterer og tror at det faktisk, på alvor og ordentlig, er en forbindelse mellom deg og den, at du er Guds barn, da blir det interessant å finne ut hva det innebærer. Hva vil det si å være Guds barn?
Min tro og erfaring tilsier at det er så til de grader til mitt eget beste å leve i harmoni og kontakt med Den Store Virkeligheten, eller som vi kristne sier: å leve som Guds barn.
Det er desidert den mest interessante og spennende måte å leve på. Og meningsfylte! Og frustrerende!
Jeg tror at religionene er menneskers forsøk oppigjennom tidene på å lage oppskrifter på hvordan det best kan gjøres. Lage brukersnitt.
Jeg er kristen og tilhører den Luthersk evangeliske kirke. Det er ikke fordi jeg har studert alle verdensreligionene og kommet fram til at det er den eneste rette. Nei, det er fordi jeg er født i Norge i 1956, født, døpt og oppdradd i den protestantiske kristne tro.
Kristendommen er en vidunderlig religion – skapt av mennesker. Den er rettnok en veldig ekskluderende religion, ifølge kristendommen finnes det bare én måte å få kontakt med Den Store Virkeligheten – AKA Gud på – nemlig gjennom Kristus.
Jeg er ikke kommet så langt i min forståelse at jeg kan skrive under på det eller påstå at jeg begiper hvordan det henger sammen, men jeg kan vitne om at dét er i alle fall ÉN måte å komme i direkte kontakt med Den Store Virkeligheten på.
Og jo mer jeg jobber med saken, jo mer overbevist blir jeg og jo flere bekreftelser får jeg på at det der med “veien, sannheten og livet” er verdt et nærmere studium.
Just saying …