Dette er et spörsmål elevene mine kan risikere å få i tema 17. mai.
Det er virkelig en del av den kulturkunnskapen jeg synes de trenger. De må vite hva en bunad er.

Jeg trodde faktisk jeg visste det selv, men nå viser det seg at der tok jeg feil.
En bunad er noe annet og mer enn jeg ante.

En bunad har tydeligvis en mye sterkere symbolverdi enn jeg var klar over.
Nærmest som et flagg som må heises og fires og i det hele tatt brukes etter alle kunstens regler.

Her har jeg gått i norsk bunad på flere 17. juni feiringer på Island.
Uten å ane at jeg sannsynligvis har fornærmet islendingene dödelig. Særlig islandske pensjonister kan det virke som.

Det var aldri min mening. Jeg mente tvert imot å hedre den islandske nasjonaldagen med å trekke i min flotteste puss. Og ettersom jeg ikke har islandsk bunad, trodde jeg at det ville være ok å bruke mitt eget lands.
Men dengang altså ei.

En bunad er en hel investering. Jeg har tre dötre som er/skal konfirmeres i bunader så jeg vet hva jeg snakker om. Det er derfor ingen liten sak for en innflytter fra Thailand eller Skotland eller hvor som helst å skulle kle seg korrekt på 17. mai.

Nå finnes det riktignok så mange forskjellige bunader i Norge, at f.eks. en svenske burde kunne snike seg ubemerket med i prosesjonen. Hvis noen spör, kan han jo si at han kommer fra ytre Sunnfjord eller deromkring.
Det blir nok litt vanskeligerer for en inder. Turbanen röper han med én gang.
Ikke for det – det finnes mange snåle hodeplagg i norske bunader også.
Skotten har også et problem med de bare knærne.
Han kan jo si at han stammer direkte fra Magnus Barfot.
Kanskje kan han få dispensasjon?