Hvorfor var det alltid så ufyselig lukt på skoledoene? Og det til tross for at det var fru Bratli som vasket der. Hver dag! Med grønnsåpe.

Doene hadde inngang ute, så vi måtte ut av skolen for å komme inn på dem. En jentedo og en guttedo. Og alltid noen gutter som prøvde å komme inn hos oss. Jeg husker lite, annet enn den ekle lukten.

På gymnaset var det do i kjelleren. Inngang fra skoleplassen ned noen trapper. Der fikk vi dopapir som var glatt som glanspapir. Absorberingsevne = null. Null!
Vi prøvde å gni papiret i hendene for å fluffe det opp litt, til ingen nytte. Det kom på digre doruller, svære som møllehjul. Så ille var det at saken ble tatt opp i elevrådet der jeg satt som klasserepresentant. Vi skrev brev til rektor og forlangte å få dopapir som det gikk an å tørke seg bak med.
Dette var på begynnelsen av 70- tallet. Representanten for engelsk-klassen hadde en helt annen agenda. Han foreslo at vi skulle skrive åpent brev til USAs regjering og fordømme vietnamkrigen. Han gikk med NLFmerke og palestinaskaut.
Det ble heftig ideologisk debatt i elevrådet; skulle vi sende åpent brev til USA om internasjonal politikk eller brev til rektor om dopapir? Eventuelt begge deler?