Jonas Jonasson: Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann

fikk jeg til jul av Kristín. På islandsk.
På islandsk heter den Gamlinginn. En tittel som ikke fristet meg mer enn som så at boken ble glemt under alle julekortene og ikke kom for en dag før i går. Da først ryddet jeg opp i julekortene – et faktum som det sikkert kan trekkes konklusjoner av.
Men julen varer ikke HELT til påske her i huset.

Jeg tok boken i hånd og leste den raskt, den er lettlest selv om den er lang og nesten langtekkelig.

Litt Paasilinna, en sammenrasket gjeng originaler raser rundt i skogene i et kollektivkjøretøy med et eksotisk dyr i lasten. Fortrolige samtaler spritet opp av brennevin.
Men uten Paasilinnas finske melankoli.

Litt Forest Gump, det er ikke det statsoverhode Hundreåringen ikke har vært borti. Allan Carlson satte sitt preg på det 20. århundres historie og vi får forklaringen på de russiske u-båtene i skjærgården.

Underholdende kapitler og mange morsomme språkblinker.

Ellers har jeg nettopp lest Water for Elephants.
Hva er dette med hundreåringer og elefanter?