Jeg har lest ut nytestamentet mitt.
Bokstavelig talt lest det i fillebiter.
I dag ramlet det fra hverandre for godt, jeg kan bare glemme å prøve å lime det sammen igjen.
Jeg må ha et nytt testamente.
Jeg har en haug med bibler på ymse språk. Skinnbind og gullkant.
Men de er egentlig mest til pynt, de duger ikke til daglig bruk. Jeg pleier å streke under og skrive og herje med mine bruksbibler, så de må helst være egnet til det.
Det som nå er utlest, var flott. Porøst papir sem egnet seg til å skrive på.
Det var uinnbundet, illustrert med tittelen God nytt. Og jeg har skrevet mange kommentarer og kloke ord inni der. Hva skal jeg gjøre nå?

Det er på samme måten hver gang det kommer ny telefonkatalog. Jeg pleier å skrive telefonnumre og andre opplysninger inn i katalogen. Streke under det verkstedet jeg har leveret apparatet inn på, skrive ned hjemmetelefonen til reparatøren osv. Lett å finne igen. Når det kommer ny katalog, må jeg bla gjennom den gamle og overføre alle de viktige opplysningene til den nye. Et helt arbeid!
Og så står ikke den flinke sydamen øverst på siden i den nye katalogen, slik hun gjorde i den gamle. Jeg husker ikke hva hun het, så jeg finner henne ikke igjen!

Nå må jeg altså til med nytt testamente. Det er ikke til å komme forbi.
Jeg har forsåvidt et som jeg kjøpte i Norge 2006. Allerede da kunne jeg se at det gamle sang på siste verset. Det nye heter også Godt nytt. Og innholdet er jo det samme. Det har til og med de samme illustrasjonene.
Men det noe med det som jeg ikke liker. Ikke like godt som det gamle.
Det har hardcover for det første. Ok, vel og bra. Det har større skrift. Det er jo også positivt. Det har henvisninger – det hadde ikke det gamle. Det er jo et pluss.
Men det er noe med papiret …. Det kjennes ikke like godt ut ….

Man har det for godt når man har tid til å bry seg om sånne bagateller.
Nå legger jeg bort det gamle – og tar fatt på det nye.
Som det sømmer seg en god kristen.