Navnet skjemmer ingen sier de.
Jeg vet ikke, jeg. Det er kanskje ikke navnet som skjemmer, hvis vi skjemmer oss ut er det som regel noe vi klarer på egenhånd.
Men av og til kan navn være problematisk.
Bare spør meg.
Jeg bor på Island og heter Gry Ek.
Det er ikke lurt. Hvis du skal flytte til Island og heter Gry Ek burde du endre navn like godt først som sist.
Da jeg presenterte meg for min første islending, en jente som jeg skulle bo på rom med i et helt år, spurte hun: Gry Ek? Er det en forkortelse?
De fleste islendinger har nemlig lange navn med rare bokstaver!
De to første islendingene jeg møtte het Þórhallur Þorkelsson og Arnþrúður Heimisdóttir. Skjønner?
– Nei, det er ingen forkortelse, sa jeg. Jeg heter Gry. Ek.
– En hvers dóttir ertu? spurte da min nye islandske venninne.
– ???????????
– Hvers dóttir ertu? Hva heter faren din?
– Faren min?? Hva har han med saken å gjøre?

Konseptet etternavn er helt fremmed for islendingene. Her bruker de patronymer.
Min far heter Rolf, så på islandsk er jeg Hrólfsdóttir. Ikke Ek. Ek-navnet er bare en brysom unødvendighet, som en blindtarm.

Jeg gjorde saken verre for meg selv da jeg giftet meg med Kristján Gunnarsson og endret etternavn til Gunnarsson. Gry Ek Gunnarsson.
Man gjorde sånt i Norge i gamle dager, tok ektemannens etternavn.
Det jeg ikke hadde klart for meg, var at Gunnarsson ikke VAR min manns etternavn. Det var navnet til min svigerfar!
Så når jeg presenterte meg som Gry Ek Gunnarsson, trodde alle islendingene at jeg var sønn av Gunnar. Og at jeg hadde de to rare fornavnene Gry og Ek.
Det oppstod kinkige situasjoner.
Jeg reiste på gruppereiser og ble plassert på rom med ukjente menn. Planleggerne visste jo at jeg var mann ettersom jeg var sønn av Gunnar, og de fikk ingen oppklarende hjelp av fornavnet mitt, for det hadde de aldri sett før.

Jeg har fått mange underlige utgaver at det i årenes løp.
Gry, Grý, Grí, Grey, Gray, Gurrý, Gryek, Gryg og Gro. Jeg har nok Gro Harlem Brundtland å takke for den siste. Det var i alle fall et navn folk visste at nordmenn kunne ha.

Jeg har GRY som nummer på bilen min. Det er litt kult, men ikke så lurt å parkere ulovlig eller kjøre for fort når du er det eneste mennesket i landet som heter Gry. Og jeg får mange kommentarer og uforstående blikk når jeg er ute og kjører.
Så det er ikke bare bare.
Når jeg blir trøtt av det, later jeg av og til som om jeg heter noe annet. Hvis jeg leverer uret inn til reparasjon og ikke gidder å bruke fem minutter på å forklare navnet mitt til urmakeren, sier jeg av og til at jeg heter Elsa eller Ingibjörg. Da er det bare om å gjøre å huske pseudonymet når jeg kommer tilbake for å hente det…