Breytingarskeið? Overgangsalder? Menopause? Climacteria.
What kind of ugly words are those? They don´t begin to describe the place my body is in right now.
I think I will resort to TrekTalk. My body is in a STATE OF TEMPORAL FLUX. And correspondingly my mind is phasing in and out of alignment. Janeway would have understood. She was facing temporal anomalies on a regular basis. My core is losing containment. Continue reading
Ég las í einhverju blaði um daginn að finnsk stjórnmálakona væri að fara í mál við kennara vegna þess að hann sýndi nemendum sínum myndband sem mælti gegn fóstureyðingum. Ég hváði.
Ungdom er ikke en periode i livet; det er en åndelig tilstand. Det har ikke noe med rosenrøde kinn, røde lepper eller spenstige ben å gjøre.
Det dreier seg om vilje og fantasi og følelser, fulle av livskraft, om at livets dypeste kilder hele tiden beholder sin friskhet. Continue reading
Det regnet ute. Skikkelige trollkjerringer.
Jeg har fått to bøker i det siste. Begge to har vært gaver fra gode venner, begge tjukke som murstein, begge to kritikerroste og begge to Booker-vinnere.
Der slutter likheten. Continue reading
Det lar seg ikke nekte at styrkeløft er en særegen sport. Av mange grunner. Ta meg som eksempel. Det er ikke mer enn vel to år siden jeg var med på mitt første stevne, og jeg kjenner allerede flere verdensmestre i idretten. Personlig. Jeg tar meg ikke tid til å nevne alle sølv- og bronsevinnerne jeg kjenner. Jeg kan ikke se for meg hvilken annen sport det hadde kunnet inntreffe i. Neste gang jeg stiller til start, regner jeg med å bli assistert av en løfter som har konkurrert i VM. Jeg regner med å bli heiet på av en verdensmester.
Kan jeg se meg selv i langrennsløypa etter to års trening med Marit Bjørgen hoiende på sidelinjen? Egentlig ikke. Kan jeg regne med at Susanne Wigene kommer og knyter lissene mine neste gang jeg skal ut og løpe 5000 meter? Neppe.
Ikke fordi at Marit og Susanne er så høye på pæra. Det er bare annerledes i styrkeløft. Og det er ikke bare fordi det er en liten idrett og et lite miljø
Jeg har nettopp kommet hjem fra islandsmesterskapet i markløft. Jeg var påmeldt til å løfte, men det hadde fysioterapeuten sterke motforestillinger mot, så jeg bestemte meg for å lyde og stå over. Igjen. Nå er jeg skikkelig lei av å sitte på tribuner og se på at andre løfter. Men nok om det.
I den tyngste puljen var det påmeldt flere løftere som ikke ville risikert overvekt på flyet. Med litt mindre håndbagasje, for å si det med Inger Hagerup. Store sterke menn med barnlige blikk og brede smil. Som hadde trent og trent og nå skulle ut og konkurrere mot sine helter og forbilder. Fulle av entusiasme over å stå i rampelyset og bli heiet på. Jeg syntes det var et flott syn. Der stod de og trippet og besteg så plattingen med stor konsentrasjon og klare mål. Og der oppe stod det to nybakte verdensmestre og ventet på dem, klare til å laste stangen for dem og hjelpe på alle mulige måter innenfor regelverket.
Jeg er kanskje sentimental, men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg ble rørt av synet. Jeg ble glad for at det finnes steder og idretter med så stor takhøyde at det er plass til alle innenfor samme arrangement. Her stilte hver og en med sine egne mål og forutsetninger og fikk nøyaktig samme behandling uansett medbrakt “bagasje”.
Det er en dimensjon ved sporten som jeg synes det er verdt å snakke om og ta vare på.
Sumir eru betri í vörn en í sókn. Það vita þjálfarar og dreifa mönnum sínum um völlinn samkvæmt því. Í handbolta ganga menn svo langt að taka varnarmenn út af í sókninni og lenda oftar en ekki illa í því þegar andstæðingurinn kemst í hraðaupphlaup og eingöngu sóknarmenn til varnar.
Þannig er það í lífinu líka. Sumir eru góðir í sókninni, aðrir bestir í vörn.
Ég er varnarmaður. Ég hef leikið í vörninni alla mína tíð og staðið mig vel.
Ég er afkaplega traust og staðföst og hvikar ekki. I stand my ground. Það er erfitt að komast fram hjá mér. Ég fell stundum fyrir gabbhreyfingum, en sá skal vera nokkuð góður. Það er ekki auðvelt að skora hjá mér, má segja. Það er helst að menn geta stokkið upp og þannig komist í færi. Ég er afskaplega bundin við jörðina og þess vegna veikust í hávörninni. Ég á erfitt með að verjast mönnum sem eru komnir á flug.
TIL HJEMMEBRUK
Dette er et lite dikt
til hjemmebruk.
Strengt tatt er vel alle dikt til hjemmebruk.
Hva skulle de ellers være til?
SORGEN KOM OG FØRTE MEG BORT
Du tror du ser meg.
Beina går. Øynene er åpne. Lungene puster. Hjertet mitt slår.
Men jeg er ikke her.
Uten varsel slo sorgen ned. Som en ravn over sitt bytte.
Klørne skjærer gjennom huden når den løfter
og fører meg bort til et sted jeg ikke kjenner.
Du tror du ser meg, men jeg er ikke her.
Jeg ligger forsvarsløs i sorgens rede.
Svart står den over meg med blodig nebb.
Jeg ligger stille.
Presser sammen øynene. Holder pusten. Hjertet slår tunge slag.
Sorgen kom og førte meg bort . Jeg kan ikke veien tilbake.
LYSE ØYBLIKK
I lyse øyeblikk har jeg det på tungen.
Det er like før jeg ser det.
Det er innenfor rekkevidde, jeg så det smette rundt hjørnet.
Men så glapp det, det ble borte foran øynene mine.
Men jeg gir meg ikke. Det kommer!
FRYKT IKKE STILLHETEN
I den kan jeg høre min egen spinkle stemme.
Den spede røsten roper til meg fra barndommens uskyld.
I stillheten hever den seg over bakgrunnsstøyen.
Hør, det er noen som roper.
Hysj. Det er du!
NÅR TIDEN ER INNE
Foran meg løfter granen seg taus og mørk mot nattehimmelen.
Utilnærmelig fjern – som død.
Inni sover den søte sevjen, kraften, livet.
Når tiden er der, gir den nye, sårbare skudd.
Når tiden er inne.
Tiden er ikke ute før den er inne.
WORDS OF WISDOM
Words of wisdom are always words of hope,
words of reconciliation
words of peace.
Those who preach suspicion, hatred and disrespect will be unveiled for the fools they are.
Words of wisdom will prevail.
That is what wisdom does.
TILBAKEBLIKK
Jeg er ikke lenger lei for de sårene jeg fikk,
lydløse skrik i natten.
Jeg er ikke bitter over alt som ikke ble.
Det ble bare noe annet.
Det ble meg.
PAPPA SIN 75-ÅRS DAG
Grønne pærer og røde epler.
Et urørt fruktfat.
Det kom ingen ….
ILVES
Svette krøller under hjelmen.
Kneside drakter.
Vi er gaupene med spinkle fingre
i store hansker.
Med visiret nede går vi til kamp,
brynjet som riddere. En gang blir vi store.
Da blir leken alvor.
Men isen er like glatt,
og drømmene er like store.
ØYELOKKENE
Takk for at jeg har øyelokk
så jeg kan holde lyset ute når jeg skal sove,
så jeg kan stenge ondskapen ute når jeg har fått nok
så jeg kan hindre det stygge fra å komme inn
så jeg kan være hjemme hos meg selv,
vende blikket innover og se
mine egne bjørkeskoger
og høre klukkingen mot mine egne
svaberg.
HVIS BARE
Hvis jeg bare
– hadde hatt tid
– hadde hatt råd
– hadde vært flinkere
– slankere
– eldre
– yngre
– penere
– modigere
Hvis ting bare hadde vært annerledes enn de er … så hadde alt vært bra.
MIN FRIDAG.
Vaske badene
Rydde
Tørke støv
Støvsuge
Vaske gulvene
Vaske kjøleskapet
Koste trappen
I pausen:
Handle
Lage middag
Vaske opp
Vaske klær
Stryke
Vanne blomstene
REISER
Lyden av fly og tog i
det fjerne gjør meg
melankolsk.
Den minner meg om reiser
jeg aldri tok.
SPURVEN
Svarte greiner.
Røde bær. Iskald himmel.
Hodet under vingen i søt sommerdrøm.
EINER
Braken trives best i skrinn jord
Bærene er skrukkete og tørre, men fulle av sommer og salighet.
Kom nærmere. Ta på dem. Gni dem. Bær dem frem som røkelse.
De løfter deg fra karrig jord mot himmelen.
ETTER REGNET
Storvask i skogen.
Prismekroner av spindelvev.
Duket til fest.
OLAV H.HAUGE
Olav H. Hauge skriver fint.
Så fint at jeg forstår
dialekten hans.
I MITT HERBARIUM.
Tusenfryd og malurt
Sverdlilje, skjoldblad, tyrihjelm og ridderspore.
Gulrot, blåklokke, rødkløver, hvitveis.
Musøre, løvetann,
kattefot, hundekjeks
bjørnebær, revebjelle,
geiterams, bukkeblad
kusymre, hestehov,
reinlav, moskusurt
ormehode, lushatt
paddesiv, froskebitt
Sølvmure, gullregn
– og grønne skoger
FINLAND I MARS
Slanke bjørkestammer,
nordisk blonde,
smidige, smekre,
fulle av vår.
Lyse, grønne sommerkvelder i vente.
FEM MIL I SAPPORO
Går Hetland og Northug på hodet,
får vi stole på Odd-Bjørn og Frode.
Vi sier jo helst
at de gamle er eldst.
Det blir gull når de også er gode!
LIMERICK
En treffsikker skytter fra Flisa
tok sikte på tårnet i Pisa.
Vi hørte det smalt
og vi så at det falt,
og dette ble enden på visa.
ENSOMHET
I vegkanten står en løvetann for seg selv.
Omgitt av sølevann strekker den seg mot himmelen.
Åpner seg mot solen.
Lukker seg mot regnet.
Dag etter dag.
Trafikken haster forbi.
En dag er den grå, gått i frø.
Trafikken haster forbi.
Dagen etter er den spredt for alle vinder.
OMTANKE
Nei se, der står det en løvetann!
Så lubben og gul den er!
Vi plukker den ikke, vi lar den stå;
da kan vi komme tilbake og se på den hver dag.
Og når den har satt frø skal vi blåse på den.
Det blir gøy!
Da kommer det mange nye løvetenner til neste år
Da jeg vokste opp på Kleppe bodde det folk de underligste steder.
Peder bodde f. eks. “i haugen”. Jeg lurte fælt på det. Var han kanskje en hobbitt? Continue reading
Ég hafði ekki verði lengi á Íslandi þegar ég var búin að læra að það er sumt sem útlendingar mega ekki hafa í flimtingum eða gera grín að.
Efst á því blaði, heilög og hafin yfir gagnrýni er Íslenska Tungan. Continue reading
Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du ikkje kan fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg –
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden fyre.
Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappestrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.
Frå Dropar i austavind, 1966
Jeg har lest boken L av Erlend Loe. Der beklager han seg over at Norge er et ferdigbygget land og at Nansen & co ikke lot det være noe igjen for etterkommende generasjoner å oppdage og bygge. Det er noe i det. I skyggen av Nansen og den gjengen er det ikke lett for en gjennomsnittsnordmann å skape blest om sine bragder. Continue reading
Kok, avkjøl, skrell og skjær poteter i biter.
Kok, avkjøl og skjær egg smått.
Hakk løk smått.
Til 1kg poteter går det 4 egg og 1/4 – 1/2 middels stor løk.
Bland alt godt sammen, kan godt bortimot moses.
Blandes med majones eller majones/creme fraiche.
Saltes etter smak.
Du spør meg om det er godt eller vondt å vera menneske.
Veit du kva eg svarar då?
Då svarar eg JA!
(Alfred Hauge)
Der fant jeg min yttergrense. Dette ble for heftig. Denne boken er best egnet til å presse blomster under, spør du meg …
Jeg har ikke lest denne forfatteren før. Klassisk skandinavisk krim med fokus på politiet og én politimann spesielt. Wisting. Han begynner jo til og med med W. Temmelig Wallander, spør du meg. Men litt sunnere både utenpå og inni.
Vi har med det meste: heleri, ran, narkotiasmugling, kjendis-Tv-ri, kriminelle østeuropéere, den erfarne etterforskeren bekymret for sin datter og hennes tvilsomme kjæreste, den uerfarne, men entusiastiske nykommeren, den innpåslitne pressen – som i denne boken ses med positive øyne, litt åkking over verdens urettferdighet. Regn, tåke, våte trær og traurig natur. Og fugler som faller fra himmelen.
Velskrevet. Med stor innsikt i politiarbeid. Det skulle også bare mangle, Horst er politimann så vidt jeg forstår.
Men jeg har en følelse av at jeg har lest den før, i en annen og bedre versjon. Jeg forble ufenget.
Kjære mamma
Vi synes du fortjener en tale, og jeg ble meldt frivilling til å holde den. Du er selv en veldig flink taler, det har du vist ved flere anledninger i brylluper og konfirmasjoner, så jeg kjenner ansvaret tynge. Nå når jeg skal si deg noen sannhetens ord.
Det er ikke lett å ta inn over seg at du er blitt 80 år, verken for oss eller for deg selv. Du glemmer alderen for du er glad i livet. Vi glemmer alderen din fordi du er så sprek og aktiv, oppegående og selvhjelpen.
Du er sprek fordi du har tatt godt vare på deg selv. Du har disiplin og tar vare på og steller fint med alt som er dyrebart.
Slinger i valsen er ikke din greie.
Jeg har besøkt Helsinki for første gang og begikk den genistrek å gi meg på byvandring i HELT nye sko.
Idiootti – som de sier på finsk.
I Helsinki er det marked for flere bilvaskerier. Helsinki Autopesu ville hatt en lysende framtid.
Været var nydelig. Sol og kaldt.
Pohjoisesplanadi fant jeg med én gang. Marimekko fant jeg straks. Så kom jeg i hyggelig prat med en ung franskmann som drev couchsurfing i Norden og var full av entusiasme. Continue reading
THE BAR IS LOADED OPEN.
Borgarstjórinn í Stavanger bauð mér í lokahófið. Það var fallegt af honum, ég hefði ekki viljað missa af því.
Á hótelinu var María að æfa sig í að ganga dömulega á pinnahælum í einstaklega klæðilegum kjól. Mita þurfti ekki að æfa sig, hún hefði getað hlaupið maraton á hælum. A girl of many talents.
Veislan var í Stavanger Forum. Búið að leggja fallega á borð. Uppá vegg var upptaka af konu sem þuldi öryggisreglur, eins og flugfreyja fyrir brottför. Við vorum þar af leiðandi vel undirbúin undir bruna og sprengjuhótanir. Ég held samt að hryðjuverkamenn myndu hugsa sig um tvisvar áður en þeir legðu til atlögu við þennan söfnuð. Jafn óárennilegan hóp vöðvabúnta hef ég aldrei séð samankominn á einum stað.
Maturinn var allt í lagi, vínin vel valin.
Skötuselur með jurtadressing í forrétt. Við fengum ekkert brauð með. Það var ekki borgarstjóranum að kenna, heldur lenti brauðkarfan hjá Hjalta.
Kjúklingur fylltur með einhverju og Panna cotta með hindberjasósu, kaffi og cognac. Ágætur matur og skemmtilegur félagsskapur.
Hefðbundin ræðuhöld og lófatak, verðlaunaafhendingar með vídeóupptökum af sigurlyftum. María trítlaði á svið á háu hælunum sínum til að sækja skjölin fyrir Ísland.
Eftir matinn var gaman að hitta stelpurnar og spjalla. Spennan búin og árangurinn glæsilegur. Norsku stelpurnar lentu í annað sæti 3 stigum á eftir bandaríkjakonum, (næst) besta kvennalandslið í heimi. Hörkuhópur!
Inger var glæsileg með uppsett hár og kynnti mér fyrir dætur sínar. Heidi var létthífuð og uppnuminn eftir silfur samanlagt og gull í réttstöðu. Hún sagði mér allt um gulldeddið, að þjálfarinn hefði logið að henni áður en hún fór á pallinn og hún hélt að hún væri að lyfta 197,5 þegar hún í rauninni var að lyfta 205 kg. Ég hefði aldrei getað þetta ef ég hefði vitað hvað það var þungt sagði hún og skellihló.
Hildeborg var mögnuð í flegnasta kjól hússins, ljómandi af ánægju. Tone var pollróleg eins og venjulega, miðpunkturinn og kletturinn sem allt brotnaði á.
Og nú er þetta búið. Örugglega tómleg tilfinning hjá þeim sem hafa einblínt á þetta í tvö ár, en góð þar sem árangurinn var framar vonum. Meira að segja Anita var sátt þrátt fyrir að hafa klikkað í bekknum. Mitt fyrsta stórmót, sagði hún. Mikil lífsreynsla. Ég hefði ekki viljað missa af þessu.
Nú þarf að skipuleggja ferð þessarra kvenna til Íslands. Þær myndu sóma sér sem gestalyftarar á Íslandsmóti. Og í Blaá Lóninu á eftir.
Margt skemmtilegt fólk fra öllum heimshornum að spjalla við.Barinn galopinn. Kvöldið fékk óvæntan og góðan endi.
