Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når først ved verdens ende.
Aldir redd for mørkets makt, stjernene vil lyse.
Med et Fadervår i pakt skal du aldri gyse.
Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder.
Da er livet ei så svært. Døden ikke heller.
C. Richardt / Weyse
Nå er den hellige timen. Vi står i stjerneskinn
og hører klokkene kime. Nå ringes julen inn.
Englene synger høyt i kor, synger om fred på vår jord.
Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt.
En nyfødt kjærlighet sover. Nå er guds himmel nær.
Vår lange vandring er over. Stjernen har stanset her.
Englene synger høyt i kor, synger om fred på vår jord.
Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt.
Se himmlen ligger og hviler på jordens gule strå.
Vi står rundt krybben og smiler, for vi er fremme nå.
Her kan vi drømme om den fred som vi skal eie en gang.
For dette barn har himmlen med og jorden fylles med sang.
Eivind Skeie, Tore W. Aas
Den store stjerna som steig i aust med ljos over verda
tende vår von for framtidsferda i heimsens mørke haust.
Den store stjerna gjer oss fri
med sit bod no ved juletid.
Den store stjerna for fyrste gong bar bod om ein frelsar.
Fattig og rik går fram og helsar eit nyfødt barn med song.
Den store stjerna ga oss ord
med ei von for vår veike bror.
Den store stjerna i natta kald har synt oss eit under
lyser med trøyst i tunge stunder for folk i tusen tall.
Den store stjerna høg og klår
er vårt ljos på den veg vi går.
Den store stjerna står klår som før og ber oss å dela
gje alt vi kan og såra hela hos våre svoltne brør.
Den store stjerna gjer oss fri
med sitt bod no ved juletid.
Tekst: Trygve Hoff
Melodi: Svein Gundersen
Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.
Der samles mine tanker som i sin hovedsum .
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt .
Jeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt
Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke, kom Jesus dog her inn.
Det er ei fremmed bolig, du har jo selv den kjøpt
Så skal du blive trolig, her i mitt hjerte svøpt.
Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø.
For deg, for deg alene jeg leve vil og dø.
Kom la min sjel dog finne sin rette gledesstund
at du ble født her inne i hjertets dype grunn
Tekst: H.A. Brorson, 1732
Melodi: Svensk folketone
1.
Gud signe vaart dyre Fedraland
Og lat det som Hagen bløma!
Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand
Og Vetter fyr Vaarsol røma!
Lat Folket som Brøder saman bu,
Som Kristne det kann seg søma!
2.
Vaart Heimland i Myrker lenge laag,
Og Vankunna Ljoset gøymde.
Men Gud, du i Naade til oss saag,
Din Kjærleik oss ikkje gløymde:
Du sende ditt Ord til Norigs Fjell,
Og Ljos yver Landet strøymde.
3.
Og Norig det ligg vel langt i Nord,
Og Vetteren varer lenge;
Men Ljoset og Livet i ditt Ord
Det ingen kann setja Stenge.
Um Fjellet er høgt og Dalen trong,
Ditt Ord heve daa sitt Gjenge.
4.
So blømde vaart Land i Ljos og Fred,
Det grodde saa grønt i Lider,
Men atter seig Natt paa Landet ned
Med Trældom og tunge Tider.
Og Folket det sukka etter Ljos,
Og du lyste upp umsider.
5.
Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv,
Som lenge vaar Lukka skygde,
Du atter oss gav vaar Fridoms Arv
Og honom i Trengsla trygde.
Du verna vaart Folk og gav oss Fred,
Og Landet med Log me bygde.
6.
Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!
7.
No er det i Norig atter Dag
Med Vaarsol og Song i Skogen.
Um Sædet enn gror paa ymist Lag,
Det brydder daa etter Plogen.
So signe daa Gud det gode Saad,
Til Groren ein Gong er mogen!
Elias Blix
No livnar det i lundar no lauast det i li,
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.
Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song.
Du spår at Gud oss lagar ein bettre vår eingong.
Då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår
Elias Blix
Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav, Soli ho sprett og ho glader,
Signar vårt land i nord og sud,
Soleis di åsyn lyser, Gud, Yver vårt Noreg i nåde.
Tidi ho renn som ei elv mot os, fort skiftar sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los, radt til dei seinaste ætter;
Herre, vår Gud, vår Noregs Gud,
Varda vårt land frå fjell til flud. Lær oss å gå dine vegar!
Signa då, Gud, vårt folk og land, Signa vårt strev og vår møda,
Signa kvar ærleg arbeidshand, Signa vår åker med grøda!
Gud, utan deg den vesle urt veiknar og visnar, bleiknar burt,
Ver oss du ljoset og livet!
A. Hovden
Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud.
Himmel og jord, allting er hans, Herren vår Gud vil vi takke.
Herre, vi takker deg. Herre, vi priser deg.
Herre, vi synger ditt hellige navn.
Jesus, Guds sønn, død på et kors, for alle, for oss, lever i dag.
Ja, han er her, ja, han er her. Herren vår Gud vil vi takke.
Herre, vi takker deg. Herre, vi priser deg.
Herre, vi synger ditt hellige navn.
Ånden, vår trøst, levende, varm og hellig og sterk, taler om Gud,
bærer oss frem dag etter dag. Herren vår Gud vil vi takke.
Herre, vi takker deg. Herre, vi priser deg.
Herre, vi synger ditt hellige navn.
Britt Hallqvist
Egil Hovland
Min båt er så liten og havet så stort
men Jesus har grepet min hånd.
Når han styrer båten så går det så bra
på veien til himmelens land.
Så liten og ringe på jorden jeg er,
men Jesus meg hjelper hver dag.
Hver morgen meg bønnen til himmelen bær,
jeg sovner hos Jesus hver kveld.
Dauðinn dó, en lífið lifir,
lífs og friðar sólin skær ljómar dauðadölum yfir,
dauðinn oss ei grandað fær,
lífið sanna sálum manna sigurskjöld mót dauða ljær.
Kóngur lífs á krossi deyddur
krónu lífs mér bjó hjá sér,
dapur nú er dauði neyddur dýrðarlíf að færa mér.
Þótt hann æði, þótt hann hræði, það ei framar skaðvænt er.
Hann, sem reis með dýrð frá dauða,
duft upp lætur rísa mitt,
leyst úr fornum fjötrum nauða, fyrir blóðið helga sitt.
Hold og andi lífs á landi lífgjafara sinn fá hitt.
Jesús minn, sem dauðann deyddir,
deyja gef mér eins og þú,
og við þig, í ljós er leiddir lífið, æ að halda trú.
Lát mig þreyja þér og deyja, þrá mín heit og bæn er sú.
Helgi Hálfdánarson
Neander 1680
Å salige stund uten like. Han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seieren rike. Min sjel hvorfor sørger da du?
Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden han lå.
Jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så.
Han lever, og jeg skal få bringe hans venner det salige ord.
Tenk, jeg som er ringest blant ringe, den minste han kjenner på jord.
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære. Å, kunne jeg synge det ut.
Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud.
Å salige stund uten like. Han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike, Min sjel hvorfor sørger da du?
Du søkte din trøst i den døde, og dvelte ved gravnatten kun.
Så fikk du den levende møte. Å salige, salige stund.
Tekst: Johan Halmrast 1890
Melodi: Kristian Wendelborg
Deg være ære
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Refr.:
Deg være ære, Herre over dødens makt,
evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham alle tunger;
Kristus Herre er !
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære.Seier er hans vei.
Evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Tekst: Edmond Budry / Arne Fjelberg
Melodi: G. Fr. Händel
Påskemorgen slukker sorgen.
Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid;
Den har oss givet lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.
Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry!
Helvede vredes, himmelen gledes,
himmelen gledes med lovsang ny.
Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry!
Sangen toner. vår Forsoner, vår Forsoner til evig pris;
Han ville bløde for oss å møte,
for oss å møte i Paradis.
Sangen toner. vår Forsoner, vår Forsoner til evig pris.
Tekst: Grundtvig 1843
Melodi: Lindeman
Jesus lever, graven brast.
Jesus lever, graven brast
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!
Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!
Tekst: Johan Nordahl Brun 1786
Melodi: Ahle/Briegel
Den dag du gav oss er til ende,
og mørket faller på ditt bud,
du lot oss dagens krefter kjenne,
gi nå oss nattens fred o Gud.
Takk at din kirke aldri sover!
Mens jorden ruller uten stans,
ditt folk i vekselsang deg lover,
for nattens ro og dagens glans.
Se, over land og hav og øyer,
en dag går fram i ubrutt ring,
og folkene på rad seg bøyer
i takk for alltid nye ting.
Den sol som vinker oss til hvile,
nå viksler andres arbeidsdag,
og slik den stund for stund skal smile,
til nye land og folkeslag.
Vær lovet, Gud! Ditt herrevelde
skal dekke hver en plett på jord,
og vidt og fritt det skal få gjelde,
at du, og bare du er stor!
John Ellerton (Til norsk ved Johannes Smemo)
I denne boken er Grisham tilbake i Clanton, Mississippi og forteller om perioden 1970-1979 sett gjennom øynene til en innflytter. Willie Traynor, 23 år, flytter dit og kjøper den konkursslåtte lokalavisen med penger fra bestemor. Gjennom sitt arbeid som journalist får han kjennskap til lokale personligheter og skikker, hjemmebrent, sladder og fordommer. Så skjer det jo et mord. Og vi får en lang og spennende rettsak – ingen kan skrive så bra om juridiske spissfindigheter som Grisham. Hvis det da ikke skulle være forfatteren av Njáls saga.
Grisham er en fantastisk bra forteller. Det er så elegant skrevet.
På tross av mord, voldtekt, bombeattentat, ulykker og død er dette ikke en thriller. Det jeg sitter igjen med er fortellingen om livet i en liten amerikansk sørstatsby under Nixon-Ford-Carter.
Egill Skallagrímsson kom til Herdla og kvad:
Þél höggr stórt fyr stáli
stafnkvígs á veg jafnan
út með éla meitli
andærr jötunn vandar,
en svalbúinn selju
sverfr eirar vanr þeiri
Gestils ölpt með gustum
gandr of stál fyr brandi.
.. med andre ord:
Andærr vandar jötunn höggr stórt þel með éla meitli fyr stáli út á jafnan stafnkvígs veg,
en svalbúinn selju gandr sverf með gustum eirar vanr þeiri Gestils ölpt of stá fyr brandi.
.. eller som vi ville sagt i dag:
Stórhöggt andviðrið meitlar sífellt með éljunum þjöl út á jafnsléttan sjóinn fyrir stafni.
En hinn kaldi stormur sverfur óþyrmilega í byljunum með henni (þjölinni) skipið um stefnið fyrir framan brandinn.
Egill, minn maður
“Klokka seks om morgenen, den 10. januar 1945, ble Louis Hogganvik arrestert i sitt hjem av det tyske sikkerhetspolitiet. Under streng bevoktning ble han ført til Arkivet, Gestapos beryktede hovedkvarter i Kristiansand. Ni dager seinere tok Louis Hogganvik sitt eget liv ved å svelge biter av madrassen han sov på. ” heter det i omtalen om boka Himmelarkivet av Gaute Heivoll.
Jeg var spent på å lese den etter å ha falt så pladask for Mens jeg brenner ned. Continue reading
Some questions are too infrequently asked.
I.e. the question: Is that so?
Followed by the questions: Can you prove that to me? Continue reading
Ég er trúleysingi.
Trú og trúleysi hefur verið míkið í umræðunni undanfarin misseri og trúleysið sækir í sig veðrið, er hip og “the in-thing”. Og auðvitað vil ég tolla í tískunni.
Ég er trúleysingi.
Á Íslandi hefur skilgreiningin “trúleysingi” aðallega einskorðast við þá sem eru lausir við trú á Krist. En af hverju eiga þeir að sitja einir að þessu dernier cri. Það er fullt af guðum þarna úti sem má velja að trúa ekki á.
Continue reading