Jeg har lest gjennom hele Bibelen i år. Nå er det 5 uker igjen av året, og ikke så mye igjen av Bibelen heller. I NT holder jeg på med Apostlenes gjerninger. Noe så spennende! Skikkelig drama! Jeg strever med å legge den fra meg for jeg er så spent på hvordan det går med Paulus og gjengen på reisefot i Romerriket. Alvorlig. Jeg hadde helt glemt for en fantastisk og dramatisk historie det er. Hvorfor har ingen laget filmen??
I GT er jeg nettopp ferdig med Jeremias, og det er noe av det verste jeg har vært borti. En påkjenning. Det er så lammende tragisk hele vegen. Profeten klager og skriker, river klærne sine, strør salt i såret og aske i håret, og ikke uten grunn.
Forferdelige og grufulle ting skjer i landet (5.30)
Jeg stemmer i med gråt og klagesang over fjellene, likklage over beitene i ørkenen. For de er avsvidd, ingen ferdes der, det høres ingen rautende buskap. Både fuglene under himmelen og dyrene på marken har rømt og er borte (9.10)
Døden kom inn gjennom vinduene våre og gikk inn i borgene våre for å utrydde småbarn i gaten, unge menn på torgene (9.21)
Jeg gjorde enkene mer tallrike enn havets sand. Mot dem som var mødre til unge menn, sendte jeg en som herjet ved høylys dag. Brått lot jeg skrekk og redsel falle over dem (15.8)
I Rama høres skrik, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For barna hennes er ikke mer (31.15) Sverdet får ete seg mett og drikke seg utørst på blod (46.10)
Redsel rår på alle kanter (46. 5)
Dagsordren er å drepe i fleng, stikke ut øynene på folk, rive barn fra mors liv, overlate likene til åtselsfuglene, rive murer og brenne hus. Byen skal bli en ruinhaug.
Gru over all forstand, bare les:
Den niende dagen i den fjerde måneden, da hungersnøden var som verst og folket ikke hadde mer mat, brøt fienden gjennom bymuren. Om natten flyktet alle krigerne og forlot byen gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, enda kaldeerne hadde omringet byen. Og de tok veien mot Araba-sletten. Men kaldeernes hær satte etter kong Sidkia og nådde ham igjen på slettene ved Jeriko. Da hadde hele hæren flyktet fra ham og var spredt. Kongen ble grepet og ført opp til Ribla i Hamat-landet, til kongen av Babel, som felte dommen over ham. Kongen av Babel drepte sønnene til Sidkia rett for øynene på ham. Alle lederne i Juda drepte han også der i Ribla. Så stakk han ut øynene på Sidkia. Kongen av Babel bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel. Der ble han holdt i fengsel til sin dødsdag.
Den tiende dagen i den femte måneden – det var i Nebukadnesars nittende regjeringsår – kom en av Babel-kongens fremste menn til Jerusalem. Han het Nebusaradan og var sjef for livvakten. Nebusaradan satte Herrens tempel og kongens slott i brann. Alle husene og palassene i Jerusalem brente han opp. Og kaldeerhæren som sto under hans kommando, rev ned murene rundt Jerusalem. Så førte Nebusaradan i eksil noen av de fattigste i folket og dem som var igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til Babel-kongen, og resten av håndverkerne. Bare en del av de fattigste i landet lot Nebusaradan bli igjen for å arbeide på vinmarkene og på åkrene. Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene i Herrens hus, vognstativene og bronsehavet som sto der. All bronsen førte de til Babel. De tok askefatene og ildskuffene, lysesaksene, offerskålene og røkelsesskålene og alt utstyr av bronse som hadde vært brukt i gudstjenesten. Sjefen for livvakten tok også med seg alt som var av gull og sølv: bollene og glopannene, offerskålene og askefatene, lysestakene, røkelseskarene og kannene til drikkofferet…….. osv osv
Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: i det sjuende regjeringsåret 3023 fra Juda, i Nebukadnesars attende år 832 fra Jerusalem. I Nebukadnesars tjuetredje år førte livvaktsjefen Nebusaradan 745 judeere i eksil. I alt var det 4600 personer.
Så legger jeg fra meg Bibelen og slår på TV og ser at intet er nytt under solen, verken i Israel eller andre steder. Det er ikke til å holde ut. Jeremias ord og advarsler er dagsaktuelle.
Jeg var lettet da jeg var ferdig med jeremiadene og tenkte at nå gikk jeg lysere tider i møte. Men hva skjer? Hva er det neste? KLAGESANGENE!
Øynene er såre av gråt, magen er urolig, gallen helles ut på jorden. Folket, min datter, er knust, småbarn og spedbarn forgår på gatene i byen. De spør mødrene sine: «Hvor er brød og vin?» Lik sårede segner de om på gatene i byen, livet ebber ut på mors fang. (2.11) Unge og gamle ligger på bakken ute i gatene. Mine unge jenter og gutter har falt for sverd. Du drepte dem på din vredes dag, du slaktet uten skånsel. (2.21) Spedbarna er tørste, tungen klistrer seg til ganen. Småbarna tigger om brød, men ingen gir dem en bit. (4.4) Kjærlige kvinner koker barna sine, de er blitt maten deres. Folket, min datter, er knust.(4.10)
Eli Eli Lama Sabachthani?
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro. (Salme 22)
Hvorfor har du glemt oss for alltid, gått fra oss for alle tider? Herre, led oss tilbake til deg, så vi kan vende tilbake. Gjør dagene våre nye, slik de var før! (Klagesangene 5.21)