Jeg bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk. Mannen er jo geniforklart i alle verdensdeler og dekorert med all verdens priser og medaljer.
Jeg leste boken, en murstein av en bok, en lang liste over navn på personer og konserter. Antakelig et oppkomme for dylanologer. “Den ultimate biografien av ikonet.”
Jeg ble ikke revet med. Det var uinteressant for meg. Jeg ser ikke storheten i tekstene hans. The Times they are a-changin´. Well dah …. Det kan jeg si meg selv.
Det er vel så mye visdom i ordene til Karr: The more things change, the more they stay the same.
Tenker vel jeg. Dylan er ikke min tekopp. Ikke på listen over mennesker jeg gjerne skulle møtt.