For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort, sier Jesus ifølge Matteus 6, 14-15.
Det er klare ord: Tilgi din neste, or else….
Jeg er helt avhengig av Guds nåde, at han tar meg som jeg er. Jeg har ikke noe annet å komme med, det beste jeg kan si er at jeg av og til gjør så godt jeg kan. Hvis hans nåde er avhengig av min nåde, hvis den står i forhold til den overbærenhet jeg klarer å vise, ligger jeg tynt an.
Jesus understreker det gang på gang, kommandoen er at vi skal bære over med hverandre.
Noe er lett å tilgi og glemme. Annet er krevende å leve med, men kan bli en anledning til utvikling og modning for den som klarer å ta et oppgjør og tilgi.
Noen har vært utsatt for så alvorlige overgrep og ondskap at det er umulig å tilgi, umulig å legge det bak seg. Det er utenfor menneskelig makt. Sunniva Gylver holdt en fin preken om dette på Tautra.
Vi vet at nåde og tilgivelse er gode ting. Vi vet at hevn og hat er onde ting.
Psykologer jobber med traumeofre for å hjelpe dem å legge ting bak seg og få livet tilbake.
Det heftigste eksemplet jeg kjenner til er arbeidet til TRC i Sør-Afrika.
De tok synden fram i lyset og tvang seg til å se djevelskapen rett i øynene, utfra den overbevisning at lyset er nødvendig, og at det må komme en dag der man setter strek og sier: Her! Her stopper det! Her legger vi fortiden død. Vi kan ikke dra på denne djevelskapen lenger. Her duger bare Nåden
Dette klarer vi ikke på egen hånd.
Kom Hellig Ånd med skapermakt, opprett hva synd har ødelagt! ber jeg hver dag.
Her trengs det skapermakt. Den som sa: Bli lys. Og det ble lys.