– gi meg fløyten!
Vi er på Tenerife, en filial til Spania. Her er det mye nytt å forholde seg til. Hay muchas cosas nuevas Bl. a. språket. Det er helt annerledes!
Ikke bare talemålet, som naturlig nok er spansk, og som jeg jobber iherdig for å få taket på (estoy apreniendo), men mange andre uttrykksformer også.
Kroppspråket er velutviklet. Jeg tror de må få gangsperr etter hvert styremøte sånn som de gestikulerer både med armer og bein. De snakker veldig høyt – utestemme inne konsekvent – og ettersom husene har murvegger og fliser på gulvene gir det gjenlyd langt inn i øremargen.
Men til saken:
En uttrykksform som er velutviklet her er bruken av bilfløyten. Den blir ikke bare brukt som varsel- og sikkerhetsutstyr, men som et eget sosialt medium. Til kommunikasjon.
De fløyter og tuter for et godt ord, og nå har jeg begynt å fange opp meldingene og forstå språket. Omtrent som en mor som kan tolke barnegråt og vite om det er sult, våt bleie, kolikk, eller kjedsomhet, kan jeg nå tolke bilfløytingen.
Det er stor forskjell på:
– Hola! Hei kamerat
– Hola! Hei kamerat, takk for sist
– Av veien, din kronidiot
– Hva gjør du her?
– 0-la-la …
– Her kommer jeg med gasstank til dere
– Hurraaaa! Laget mitt vant kampen i går.
– Pass deg, nå runder jeg hjørnet.
Gatene i El Tanque er så trange og alle kryssene er 90°, så folk fløyter når de kommer til krysset for å advare fotgjengerne rundt hjørnet. Omtrent som gondolførerne i Venezia som må synge når de svinger.
Noen ganger tror jeg de fløyter bare på f… for å skremme gamle damer på tur langs veien.