For meg er det blitt en hjertesak å gå tur.
Jeg var til hjertesjekk og legen ble tankefull da hun fikk se blodtrykkstallene . Hun ville gripe inn.
Jeg ble også tankefull.
Her går jeg rundt med et hjerte av gull, og så behandler jeg det så dårlig at det strever og trenger medisin?
Nei! Her må det skjerpings til!
Ikke medisin i en sådann stund – rekk meg joggeskoene!
Så nå går jeg for livet og spiser alt jeg har godt av å spise, ikke alt jeg har lyst til å spise.
Jeg måler blodtrykket hver dag og det raser nedover. I dag målte jeg 115/75 som ifølge google, mitt orakel, er det optimale.
Det er ideelt terreng her for en revmatiker som ikke kan gå så veldig langt i ulendt terreng, men må stole på den slagne landevei. Det er bratt som i Stoltzekleiven, så bratt at det er rekkverk langs fortauet enkelte steder. Jeg får maksimalt utbytte av hvert steg. Som om ikke det var nok er det 23 bratte trappetrinn opp til leiligheten vår. Når du har handlet to femliters dunker med vatn og skal bære dem hjem får du pulsen opp.
Camino un poco todos los dias. Exelente para mi salud. Previniendo hipertension.