Lyse øyeblikk


Nora Roberts: The Witness

Hva tenkte jeg på da jeg falt for dette salgstricket:

12716613Daughter of a controlling mother, Elizabeth finally let loose one night, drinking at a nightclub and allowing a strange man’s seductive Russian accent lure her to a house on Lake Shore Drive. The events that followed changed her life forever.

Twelve years later, the woman known as Abigail Lowery lives on the outskirts of a small town in the Ozarks. A freelance programmer, she designs sophisticated security systems — and supplements her own security with a fierce dog and an assortment of firearms. She keeps to herself, saying little, revealing nothing. But Abigail’s reserve only intrigues police chief Brooks Gleason. Her logical mind, her secretive nature, and her unromantic viewpoints leave him fascinated but frustrated. He suspects that Abigail needs protection from something — and that her elaborate defenses hide a story that must be revealed.

With a quirky, unforgettable heroine and a pulse-pounding plotline, Nora Roberts presents a riveting new read that cements her place as today’s most reliably entertaining thriller — and will leave people hungering for more.

Aldri mer. Aldri mer. Sky den som pesten – den er akkurat så på jordet som reklamen antyder.


John Grisham: The Testament

The_book_cover_of_The_TestamentGrisham er en god spenningsforfatter. Han skriver thrillere på løpende bånd, alle med bakgrunn i rettsystemet og juridisk praksis. Grisham selv arbeidet som advokat før han slo gjennom som forfatter. Juridiske thrillere er det visst det heter, det han lager. Han skriver drivende godt og klarer å gjøre rettsprosedyrer og juridiske spissfindigheter umåtelig spennende. Bygger historien stein på stein, som en bevisføring, og kommer gjerne med en uventet twist på slutten. Stort sett seirer rettferdigheten.

Dette er ikke den beste boken hans etter min mening.
En styrtrik gamling dør og forlater sin ufordragelige familie arveløs mens en illegitim datter som ingen kjente til, arver hele sulamitten. Hun er ikke interessert i verdslig gods og har jobbet i 12 år som misjonær blant isolerte indianere i den brasilianske regnskogen (!)
Familien bestrider selvsagt testamentet, og vi har en floke som en haug med jurister tjener godt på å vase med.
Testamentfullbyrderens kollega, en såvidt tørrlagt suicidal alkoholiker, blir sendt ut i sumpen i en gammel holk for å lete etter arvingen blant alligatorer og anacondaer. En smule over-the-top.

En uventet side ved boken er at Grisham tar misjonærens religiøse tro på fullt alvor og omtaler den uten kynisme, hån og bagatallisering. Han tar hennes gudstro på strak arm og behandler den  respektfullt.
En sjeldenhet i litteraturen der de kristne personlighetene heller er dustete eller direkte djevelske prester og stygge og hatefulle kvinnfolk. Som sladrer.
Rart egentlig, i lys av at hundrevis av millioner mennesker verden rundt faktisk tror. Og litt deilig for en troende leser som meg å endelig få en krim som behandler tro på en skikkelig måte.

Bortsett fra det var boken en skuffelse. Terningkast 3 i mine papirer.

 


Fiona Barton: The Widow

widow350Nok en gang har New York Times foreslått en god bok for meg. Den ligger langt oppe på bestselgerlistene i mange land, har jeg forstått. Fortjent, etter min mening.

Fiona Barton er journalist. Har vært “senior writer” på Daily Mail, nyhetsredaktør på Daily Telegraph og ansvarlig reporter på  The Mail on Sunday. Hun har vunnet nasjonale priser for sitt arbeid, sa opp i 2008 og har siden dess egnet seg til arbeidet for utviste og forfulgte journalister verden over. En erfaren dame, med andre ord.

Så fant hun på at hun skulle skrive bok, og dette er resultatet. Continue reading


Allen Eskens: The life we bury

20758175._UY2475_SS2475_Allen Eskens er nok en jurist med forfatterambisjoner.
Dette er hans første bok, og absolutt ikke noe å skamme seg over som debutroman.
Om han nødvendigvis bør gå videre i karrieren er en annen sak.
Hovedpersonen er en ung student som er ute i siste liten med en engelskoppgave. Han skal skrive en biografi om en eldre person, og oppsøker det lokale pleiehjemmet på jakt etter et intervjuobjekt.
Der finner han en gammel vietnamveteran og dømt pedofil og morder som er blitt overført fra fengselet for å ende sine dager på hjemmet.
Han har kreft i milten og ligger på det siste.
Etterhvert som han forteller sin historie blir det mer og mer tydelig for studenten at det er noe som ikke stemmer i forklaringen, og at mannen, som alltid har nektet skyld, kanskje har rett. Continue reading


Paula Hawkins: The Girl on the Train

21840310Jeg konfererte med NY-Times bestseller list for å finne noe å lese i helgen. Der har jeg ofte fått gode tips. Denne gangen tronte øverst på listen: The Girl on the Train. En krim av Paula Hawkins. Jeg hadde ikke hørt verken om bok eller forfatter og tenkte at Denne tar vi.

Som sagt, så gjort.

Boken er elegant komponert, sammensatt av tre ulike perspektiv i to ulike tidsperioder.
Tre jevngamle kvinner forteller om tildels de samme hendelsene, hver fra sitt ståsted. Vi oppdager litt etter litt at trådene flettes inn i hverandre. Til slutt er en av dem drept, de to andre har liv på samvittigheten. Hovedpersonen Rachel er alkoholisert og lever som de fleste alkoholikere i dypt selvbedrag. Det gjør de to andre også. Spenningen handler om å rekonstruere hendelsesforløpet utfra kvinnenes bruddstykkevise fortellinger og utfordringen er at du vet at alle tre lyger.

Svakheten ved boken er at de tre kvinnene er for like, har liknende problemer og snakker det samme språket. Og de snakker mye ….. om mann og barn. Det de er opptatt av er mann og barn. Alle tre har lagt ansvaret for egen livslykke og -mening over på mann og barn.

Jeg blir matt. Så jentete …
Det er kvinnelig forfatter, kvinnelige hovedpersoner, kvinnelig synsvinkel, ordbruk og fortellermåte. Gi meg en skikkelig krim uten så mye jentepreik og mas! Bla-bla-bla. Jeg klarer ikke å identifisere meg, det er vel noe i veien med meg ..

Jeg har ikke noe imot kvinnelige forfatterer, for all del, eller kvinnelig synsvinkel. Jeg nevner i fleng Sigrid Undset, Alice Munro, Marie Cardinal, Isabell Allende. De får frem kvinnelig synsvinkel uten at det blir ukebladnovelle.

I dette tilfellet tror jeg faktisk at filmen kan bli bedre enn boken….

 


William Landay: Defending Jacob

51MCY+I487L._SL300_Enda en amerikansk rettssals-krim.
Jeg har lest Grisham og Turow, og nå altså også Landay. Jurist blir forfatter.

Best seller og en av de beste bøkene i år, sier amerikansk media, så jeg gikk løs på den.

Absolutt verdt pengene.
Velskrevet og spennende om en dramatisk mordsak. Men den er mye mer enn det. Den handler om en familie. Den handler om de mekanismer som virker i familier, om hva som bygger opp og hva som river ned. Om ansvar og skyld, om tillit og svik, om åpenhet og fordekthet, sannhet og løgn, nærhet og avstand.

Veldig tankevekkende, for dette er en historie som kan skje med hvem som helst. Og som kanskje skjer med hvem som helst, før eller siden, i en eller annen form.

Kanskje ikke som mordsak, riktignok. Men mindre kan det vel ikke være for å tiltrekke seg oppmerksomhet i Junaiten.


John Grisham: Sycamore Row

SycamoreRow1At det går an å skrive så spennende og engasjerende om en rettssak.Eller rettere sagt; at det går an å presse en så spennende og engasjerende historie inn i formatet “rettsforhandlinger”.

Gjennom juristenes funderinger og diskusjoner og vitnenes mer eller mindre pålitelige forklaringer trer historien fram. Den har røtter langt tilbake i fortiden og gir et slående bilde av den sosiale virkeligheten i grisgrendte strøk i Sørstatene i forrige århundre.

Seth Hubbard, en steinrik einstøing med uhelbredelig kreft, henger seg i et lønnetre og etterlater seg utførlige instruksjoner om praktiske detaljer rundt gravferd o.a. Han etterlater seg også et helt nytt, håndskrevet testamente der han forbigår etterkommerne sine og etterlater en kjempeformue til sin husholderske. En svart, middelaldrende kvinne som har jobbet for han i tre år.
Sånt blir det oppstyr av. Slektningene prøver selvfølgelig å få omstøtt testamentet, og i den påfølgende rettsaken kommer slike familiehemmeligheter for dagen at de får anledning til å angre på det.

I beste Hollywood-stil blir det happy ending.


Faye Kellerman: Hangman

51k8DtzB0jL._SL500_AA300_PIaudible,BottomRight,13,73_AA300_En Peter Decker/Rina Lazarus krimroman. Om politietterforsker Peter Decker som oppklarer to mord i L.A.

Hva tenkte jeg på?! Ikke verdt pengene og ikke verdt å bruke tid på.
Første og siste gang jeg hører på Kellerman.

Selve opplesingen var forresten god.
Mitchell Greenberg, bruk talentet ditt på bedre vis.


Dick Francis

Shattered – Second Wind – 10lb Penalty – To The Hilt – Come To Grief – Wild Horses – Decider – Driving Force – Comeback – Longshot – Straight – The Edge – Hot Money – Bolt – Break In – Proof – The Danger – Banker – Twice Shy – Reflex – Whip Hand – Trial Run – Risk – In he Frame – High Stakes – Knockdown – Slayride – Smokescreen – Bonecrack – Rat Race – Enquiry – Forfeit – Blood Sport – Flying Finish – Odds Against – For Kicks – Nerve – Dead Cert – Silk

Jeg har lest dem alle sammen. Alle bøkene hans.
De beste er svært gode, og de gir et unikt innblikk i en verden jeg ellers aldri ville ha møtt: hesteveddeløp i England.
Han skriver veldig informativt om andre erverv i samfunnet også.
Det var han som fikk meg hekta på  Laphroaig  ..


Läckberg, Camilla: Predikanten

Jeg er glad i krim. Dick Francis er riktignok min favoritt, men det er også mange god i Norden. Helt fra Sjöwall og Wahlöö. I dag er det stor produksjon i Norden av god krimlitteratur, fra Arnaldur til Mankell.
I hyllene i det siste hadde jeg sett navnet Camilla Läckberg, så jeg tenkte at jeg skulle forsøke meg på henne. Jeg kjøpte boken Predikanten.
Kort fortalt, for en kjedelig bok! Hvordan går det an å skrive så KJEDELIG? Historien er ok, men komposisjonen er forvirrende, personene uengasjerende og språket kronglete og petenetete. Jeg kjemper og kjemper og har tenkt å prøve å kjempe meg gjennom den, men jeg klarer ikke mer enn ca 5 sider om gangen, så det kan ta tid.