Lyse øyeblikk


Muriel Barbery: The elegance of the hedgehog

51Sxk-xPxYL._SX320_BO1,204,203,200_Jeg har lest den, og kritikeren hadde rett: det nærmer seg Proust. Likevel såpass langt fra at jeg kom igjennom den i god behold.
Skrevet av en fransk filosofiprofessor …. skjønner??
Hun bruker et helt kapittel på å beskrive et toalettbesøk eller valg av sko. Hva er i det hele tatt en sko? Som fenomen i evighetsperspektiv … hva er den ekstensielle betydning i en gitt sosiopsykologisk kontekst?
Skjønner?
Alt skal analyseres fenomenologisk, Hegel, Husserl, Heidegger …
Jeg blir litt matt og føler meg hensatt til den gangen jeg leste “Jeg” av Johan Borgen og mistet fornemmelsen av tid og sted så bokstavelig at omgivelsene løste seg opp foran øynene mine. Jeg satt bak de store vinduene på universitetsbiblioteket og så en mann gå i alléen vis-a-vis. Hver gang han var skjult bak en stamme var jeg sikker på at han ikke eksisterte mer.
Denne boken var ikke fullt så virkningsfull, men dog. Den handler om tingenes iboende vesen. Om kunstens betydning. Om meningen med livet. Om paradokset vi lever under; å være unike individer og samtidig prikk like alle andre levende vesener.  Continue reading