Lyse øyeblikk


Fra kvige til ku

Sosiale medier og andre medier er fulle av unge mødre med manualer i den ene hånden og babyer i den andre. Treningssentrenes mammatimer er ventelistet. Amme og trimme i samme slengen. Effektive til 1000. Ute for å slette alle spor etter fødselen.

“XX har fått kroppen sin tilbake” stod det å lese i VG her om dagen. (XX er en ung, kvinnelig kjendisperson) Fått den tilbake etter fødselen.

Fått kroppen sin tilbake?! Er de ikke riktig kloke?!
Hadde hun mistet den? I fødselen? Var fødselen et tap for henne?  Er det røyk som kommer ut av ørene mine?

Selvfølgelig har hun fått en endret kropp. En kvinnekropp. Hun har født et barn for fa´n. Face it – deal with it.
Hun har gått fra kvige til ku!
For å si det sånn.
Men det er vel feil å si det sånn. Man skal ikke sammenligne mennesker med dyr. Å kalle en kvinne en ku er sikkert kjempeupolitiskkorrekt.

Jeg har født fire barn. Kroppen min bærer preg av å ha vært i krigen. Jeg er stolt av mine arr. Det var ikke før ved svangerskap, fødsel og amming at min kropps fulle potensiale ble aktivert. Jeg mistet ikke – jeg FIKK – min kropp i fødselen, for helvete!

Men det er vel feil å si det også. At man først blir “riktig” kvinne når man har fått barn. Det er sikkert kjempeKJEMPEupolitiskkorrekt. Det kan støte alle de kvinnene som ikke har barn. Og det må vi jo unngå. Å støte kvinner som har det tøft.

Jeg er lei av å tilhøre en gruppe, i dette tilfellet gruppen “kvinner”, der vi er så hårsåre at det ikke går an å snakke om oss.
Grow up girls.

Å føde et barn endrer kroppen din og psyken din. Deal with it.
Frivillig barnløshet er et valg. Deal with it.
Ufrivillig barnløshet er en sorg. Deal with it.

Få barn eller ikke. Vær ku eller kvige. Ta vare på kroppen din. den er den eneste du har. Vis respekt for den, med eller uten svangerskap.

.. og news flash: Du er mer enn kropp.

rulesSjekk denne fra en “feminist father”:
Rules for dating my (sic) daughter:
– I don´t make the rules!
– You don´t make the rules!
– She makes the rules!
so far so good, men så kommer det:
– her body – her rules!

Moral: Det er kroppen hennes det handler om, selvfølgelig, hun er i hovedsak en kropp.

Hva med:
– her money – her rules!
– her time – her rules!
– her job – her rules!
– her clothes – her rules!

Det er kanskje ikke i takt med tidsånden, men jeg er begeistret for dette: http://4thtrimesterbodies.com/


Fødsel

Gro Harlem Brundtland var på Skavlan her om dagen. Det er en klok og verdensvant kvinne som vet mer enn de fleste. Om det meste.

I beste sendetid kom hun i skade for å fortelle om en av sine fire barnefødsler. Hun kom så vidt inn på hvordan det føltes å kjenne et annet menneskes hode, skuldre og kropp gli ut gjennom fødselskanalen – som det visst heter.
Det ble for sterk kost for publikum, og reaksjonene på sosiale medier lot ikke vente på seg.
Guri Borch tok det opp i sin ytring på nrk.no

Jeg kan ikke bli mer enig! Er det mulig at en fødsel fortsatt er så tabu at det ikke går an å snakke om den offentlig i 2013? Er det mulig?

Gro er mor til fire, lege og tidligere sjef for verdens helseorganisasjon. Vis meg en som har mer fasettert og inngående kjennskap til barnefødsler verden over, medisinske, sosiologiske, økonomiske, kulturelle og politiske sider ved saken.
Fortell mer, Gro! roper jeg. Lag et helt program der Gro får fortelle.

Jeg har også født fire barn. Uten problemer, heldigvis. Min kropp viste seg å være skapt for oppgaven. Jeg glemmer aldri hvor umåtelig forbløffet jeg ble da jeg gikk inn i min første fødsel og oppdaget at kroppen tok kontrollen. At den visste hvordan det skulle gjøres. At muskler og nerver og reflekser som jeg ikke ante at jeg hadde, plutselig ble aktiverte og viste seg å fungere perfekt. Jeg var først og fremst forbløffet. Og uendelig imponert over naturens orden.

Det var en skjellsettende opplevelse for meg som kvinne. Den gav meg et nytt perspektiv på meg selv og min rolle i den store sammenhengen. Jeg ble både stolt og ydmyk på samme tid. Opplevelsen rørte ved meg på det eksistensielle plan, og jeg ble kjempeglad for at jeg ikke var født mann……

Etterpå ble det mye barselprat, både med andre kvinner og menn. Samtalene dreide seg  om logistikk;  Hvor lenge varte véene? Når fikk du pressrier? Hvor stort var barnet? Fikk du bedøvelse? Hvor mange sting måtte du sy? Hvordan går det med ammingen? Bla,bla, bla ..
Jeg fikk ikke spørsmålet som idrettsmenn pleier å få etter sine kraftanstrengelser: Hvordan føltes det?
Det var ikke en eneste kvinne som så meg i øynene og hvisket: “Opplevde du det? Opplevde du underet?” Ikke én.

Jeg trodde det var jeg som var løyen, men så hadde jeg en åpenbaring:  Jeg satt i min stue med radioen på og ammet mitt første barn. Programmet var Opplesing fra dagens bok. Og dagens bok var Gjennom ordene av Marie Cardinal. Og i kapittelet som ble lest forteller hun om en fødsel. Hun setter ord på den kroppslige opplevelsen. Akkurat de ordene jeg selv ville ha brukt om jeg hadde evnet. Jeg kunne ikke ha uttrykt det bedre.

Da tenkte jeg at “hvis jeg har det sånn, og hun har det sånn, da er jeg sikker på at de fleste kvinner har det sånn.”

Nå ser jeg at Brit Helene Lyngstad har tatt doktorgraden på boken, på hvordan den setter ord på kroppen erfaringer. Det er nettopp det den gjør.
Damer, les Les Mots pour le dire!