Lyse øyeblikk


Með Jesú byrja ég

Með Jesú byrja ég, með Jesú vil ég enda,
og æ um æviveg hvert andvarp honum senda.
Hann er það mark og mið, er mæni’ eg sífellt á.
Með blessun, bót og frið hann býr mér ætíð hjá.

Ef Jesú ég æ hef, um jörð eg minna hirði,
um heimsins glys ei gef og glaum hans einskis virði.
Mitt bætir Jesús böl, mér byrðar léttir hann.
Ef hann á hjá mér dvöl, mig hrella neitt ei kann.

Af allri sál og önd mig allan þér ég færi,
mitt hjarta, tungu’ og hönd þér helga’ eg, Jesús kæri.
Ó, tak það, Guð minn, gilt, og gef ég æ sé þinn.
Gjör við mig sem þú vilt, þinn vilji æ sé minn.

Ziegler – Sb. 1886 – Valdimar Briem


Det er en tid ..

Det er en tid og, jeg kan se den komme
jeg skal forlate alt jeg kjenner her,
og mine ting skal overtas av andre,
mitt bord, min stol, og kanskje mine klær.
Jeg blir et navn som ikke har en stemme,
mens minnet falmer sakte, år for år,
og de som stod omkring meg og tok avskjed
skal selv bli glemt, i tid som langsomt går.

Jeg spør deg Gud i dødens store klarhet
før jeg skal miste tankekraft og ord
hvor finnes tro i gravens mørke hule?
Hva er å se når øyet er blitt jord?
Skal den jeg er bli borte uten avtrykk
og min erindring slokne i et gys?
Gi meg et tegn og si meg, hvis du klarer,
at bak det store mørket er det lys.

Du er mitt barn, jeg fastholder din væren
når tiden kapsler seg og er forbi
for jeg har elsket deg fra verdens opphav
og i mitt hjerte var du alltid fri.
Vær ikke redd, men gi deg hen i døden
så får du liv igjen for andre gang.
Bak dødens port, i nye dimensjoner
skal du gå opp i lys og bli til sang.

Eivind Skeie.


Nå lukker solen sitt øye

i286260064249071824._szw1280h1280_Nå lukker solen sitt øye, snart lukker jeg også mitt;
vår Fader i det høye,du lukker aldri ditt.
Du ser hver stjerne i vrimmelen, og hvert et barn på jord,
du hører høyt i himlen det sakteste bønnens ord.

Deg beder jeg om å kalle din englehær på vakt.
Når far og mor og alle seg også til sengs har lagt.
Nå vokt oss alle sammen, så ingen drømmer stygt.
Så sier jeg glad mitt amen og sover sunt og trygt.


Lønnlig iblant oss

NRK hadde nylig en spørrerunde på gaten for å finne ut hvordan det står til med folks kunnskaper om julesanger. Kan folk Glade jul og Deilig er jorden? Hva med Kimer i klokker?
Resultatet var nedslående, men kanskje ikke så overraskende. Det står dårlig til. Folk synger ikke lenger, ser det ut til. I alle fall ikke julesanger.

Jeg tillot meg å bli forarget, men så satte jeg meg selv på en prøve. Til min forskrekkelse fant jeg ut at jeg trenger å friske opp litt, jeg også. Det er jo forsyne meg fire vers på Glade jul! Og englene både daler ned, bringer bud, synger så smukt og går lønnlig iblant oss. Det hadde jeg glemt. Men nå kan jeg det. Continue reading


Jesus, din søte forening å smake

Jesus, din søte forening å smake
lenges og trenges mitt hjerte og sinn
Riv meg fra alt det meg holder tilbake
Dra meg i deg, min begynnelse, inn!
Vis meg med klarhet
min avmakt og møye
Vis meg fordervelsens avgrunn i meg
At seg naturen til døden kan bøye
Ånden alene må leve for deg

Styrk du meg kraftig i sjelen her inne
at jeg kan kjenne hva Ånden formår!
Styr du min tunge og tankene mine
Led meg og lokk meg
så svak som jeg går!
Meg og hva mitt er,
jeg gjerne vil miste
når du alene i sjelen vil bo
Og seg omsider på døren må liste
alt som forstyrrer i hjertet min ro

Å, den som kunne det ene kun lære:
Ofre seg for deg med hjerte og hu!
Å, måtte Jesus mitt allting kun være
Jeg er dessverre langt borte ennu!
Jesus, som gav meg et hørende øre,
rekk meg tillike din kraftige hånd
så jeg her etter min vandring må føre
rett som en kristen i hellighets ånd!

Nådigste Jesus, nu vil eg meg binde
ved dine føtter, din trofaste pakt:
Hver den som ber
og som leter skal finne!
Så har de sanndrue lepper jo sagt
Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne
rope i lengsel og aldri bli still
før du på bømen til slutning må tegne:
Amen, ja, amen, deg skje som du vil!

Tekst: Allendorf 1712 / Hygrom 1740
Melodi: folketone fra Ryfylke 


Han er oppstanden, store bud!

Han er oppstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud, min himmel er nå åpen!
Min Jesus seierrike død,
fordømmelsenes piler brøt, og knuste mørkets våpen!
Ved Hans seier, som jeg eier, helved bever.
Han var død, men se Han lever.


Lifandi Guð

Allt sem Guð hefur gefið mér
gróður jarðar, sólar sýn,
heiðan og víðan himininn
af hjarta ég þakka og bið:
Lifandi Guð, lifandi Gúð, láttu mig finna þig.

Allt sem Guð hefur að mér rétt
á sinn tíma, ræður för.
Stríðandi öflin steðja að
og stundum ég efast og bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig.

Allt sem Guð hefur á mig lagt
er mér ljúft að glíma við,
taka í sátt og tefla djarft
og treysta um leið og ég bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig

Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson / Sigurður Flosason


Mot morgengry

Innan gryningen

Så kom du då till sist, du var en främling, en mytgestalt som jag hört talas om.
Så många hade målat dina bilder, men det var bortom bilderna du kom.
Vi trodde du var användbar, till salu, vi skrev ditt namn på våra stridsbanér.
Vi byggde katedraler högt mot himlen, men du gick hela tiden längre ner. Continue reading


Solbarn, jordbarn ..

Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud.
stråler mot oss kjærlighet fra Gud.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,
Misbrukt, skadet i den dype natt.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn,
Ingen merker tåren på dets kinn.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer.
Trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Håpsbarn, fredsbarn, Barn av evighet,
Vis hvert jordbarn himlens herlighet.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.

Tekst: Shelley Murray, norsk: Eivind Skeie
Melodi:Carlton R. Young