Lyse øyeblikk


Livet i vater

Jeg tror på bønn. Det har jeg visst skrevet før her. Altså, faktisk tror! At Bibelens ord om bønn holder stikk.

Likevel er ikke det noe jeg går rundt og snakker om til daglig. Så dum er jeg ikke. Jeg vil ikke bli sett på som gal!

Når mine nærmeste og venner betror sine sorger til meg eller ber om råd, pleier jeg ikke å anbefale dem å be, Ikke engang mine troende venner får det rådet, kanskje fordi jeg regner med at de allerede vet det. Jeg gjør mitt beste for å komme med trøst og gode innspill, men faktum er at det beste rådet jeg har å gi er dette: Be! Uansett utfordring.

For en kristen er bønn alltid førstevalget. Burde i alle fall være det. 
En kristen vet at å gå igang med et arbeid eller en oppgave uten å starte med bønn er som for en snekker å sette i gang å bygge uten å bruke vaterpass. Det går fint an, og lenge og vel kan det se riktig og funksjonelt ut, men før eller siden vil du komme til et punkt der du innser at – oi, her er det noe som ikke stemmer. Jeg kom visst skjevt ut fra starten av. Back to the drawing board. Og husk vater denne gangen. 

En voksen og erfaren kristen vet dette. 
En nybegynner går gjerne i fellen gang på gang og gir seg selvsikkert i kast med dagens dont uten bønn. Dette har jeg kontroll på, en enkel sak, ikke noe å bry Gud med. 
Vel, alle må vel få gjøre sine egne erfaringer, I guess. Hvis du har tid å kaste bort, så kjør i veg. Men vil du høre på en erfaren kristen, så husk vater!

Og vel å merke:
jeg er erfaren fordi jeg selv har gått i denne fellen utallige ganger. 

Seinest i går …


Bønn er ikke for amatører ..

Spiller det noen rolle hvordan vi ber? Er ikke hele greia med Gud at han elsker oss  som vi er – uansett? Eller sitter han ved kateteret med rødpennen, som en annen skolemester?

Nei da, han gjør ikke det. Merete Thomassen og Sylfest Lomheim, forfatterne av «Når dere ber», presiserer riktignok at vi bør utvide metaforbruken når vi taler om Gud, det er tross alt den eneste måten å snakke om Gud på, men «skolemester» er ikke blant ordene de foreslår.
Men, som Lomheim slår etter­trykkelig fast: «Å be – offentleg – i kyrkja, eller andre stader, er ikkje for amatørar. Så ærlege må me vera.»
Hva kreves så av en «profesjonell» bønn? Vel, det var nettopp det. Continue reading


Bønn i fellesskap

Gjennom bønn kan vi mennesker oppleve noe som overgår all forstand og alle forsøk på forklaring eller beskrivelse – samvær med Universets herre og skaper.
Så paradoksalt som det enn høres at jeg, et lite og ubetydelig menneske hvis eksistens knapt registreres i den store sammenhengen, får audiens hos verdens Herre. Det er ikke rart at utenforstående tviler på at vi kristne er riktig kloke! Continue reading


Bønn i hvile

Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.

Har du noen gang fått et bedre tilbud? Hørt et mer trøstende ord? For han som gir dette løftet, han har all makt i himmel og på jord. Og holder det han lover.
Når jeg har tenkt meg trett til døden – si meg hva du har tenkt, o Gud.
Sorg, motgang, sykdom, tap, frykt, død, utbrenthet, fortvilelse.
Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? (Salme 121)


Det er makt i de foldede hender

Jeg bruker mye tid til bønn. Fra å være i 50% jobb som kennsluráðgjafi har jeg gått over til 50% jobb som forbeder! Tja, kanskje ikke helt 50% – jeg vil ikke skryte på meg for mye. Men jeg begynner å føle meg litt som en carmelitternonneaspirant. (Og det var et ord jeg aldri hadde trodd at jeg skulle komme til å bruke om meg selv!!)
Jeg har klokketro på bønn. Jeg er fullstendig overbevist om at det virker. Continue reading


Velg riktig preposisjon

Jeg er språklærer. Min arbeidsdag går med til å gi islandske barn trening i å bruke norsk. Fortrinnsvis riktig.
En av de tingene vi trener på, en av de tingene som er vanskelig i fremmedspråk, er å velge riktig preposisjon. Det er ingen enkel sak, særlig når preposisjonen står som en del av et fast uttrykk og den opprinnelige betydningen ikke er tydelig.
Hvordan skal en stakkars liten islending vite forskjellen på å ta på – å ta av – å ta i – å ta fra – å ta etter – å ta over – å ta med – å ta rundt?
Jeg har brukt dager på å lage treningsoppgaver.
I bønnearbeid er det også viktig å velge riktig preposisjon.
Jeg tror det er viktig å tenke over om man skal be om eller be for