Lyse øyeblikk


Scalzi: Redshirts

200px-Redshirts_CoverNils har gjort det til et kall å holde mor oppdatert på hva som skjer i sci-fi litteraturen. Han har introdusert meg til flere gode bøker, gjerne i forbindelse med julen; Ender´s Game. American Gods. Do Androids dream of electric Sheep? Neverwhere o.fl.

I år fikk jeg Redshirts. Den vant Hugoprisen  i 2013. Rykende fersk.

En fullstendig ko-ko bok. Eller ikke. Det kommer an på hvordan du leser den.
Siste kapittel i sin helhet: “No, no, I´m just fucking with you. They all lived happily ever after. Seriously. “
Hvis du absolutt vil finne en dypere mening, går det an å spekulere over hvem det er som skriver manuskriptet i ditt liv. For boken kan leses på flere plan.
Fantasifull historie, forvirrende med mange tidslag – selv for en erfaren trekkie som har reist tiden rundt med Janeway. Uvanlig komposisjon, selve historien innrammet av en prolog og tre coda-er som får prosjektet til å virker uferdig, men samtidig interessant.


Roy Jacobsen: De usynlige

9788202423025En av årets mest leste og kritikerroste bøker.
De usynlige er fattigfolket langs kysten på begynnelsen av 1900-tallet, kystproletariatet, som ifølge forfatteren aldri har fått den oppmerksomheten det fortjener. Han kan jo ha rett i det, størsteparten av den litteraturen jeg har lest i min tid handler om storbønder og fattigfolk på østlandet…

Olav Duun kjente riktignok disse menneskene, og jeg får litt asossiasjoner til han. Også til den gamle sagalitteraturen, som til tross for sin heltedyrking og larger-than-life persongalleri jo egentlig handler om fattigfolks slit for å overleve under karrige forhold og i nærkontakt med hverandre i en grad som vi har vanskelig for å fatte i dag. Folk sov i samme seng ..

Det var en fin bok, enkel på alle måter. Uten begynnelse og slutt. Et tilfeldig valgt utdrag av en families liv på Barrøy. Noen blir født og noen dør. Livet ruller over dem som havets dønninger.
Befriende deilig å lese om store hendelser beskrevet så lavmælt – til avveksling fra dagens innholdstomme overdrivelser der enhver høststorm blir ekstrémvær.
Dette er livet back to basics. Der den virkelige virkeligheten former menneskene. Der det er havet og ikke facebook som bringer nyhetene og omverdenen hjem til dem.
Tankevekkende leserglede.


Maria Parr: Vaffelhjarte

vaffelhjarteDenne boka har stått i hylla bak meg på kontoret lenge, og Britt Astrid har snakka om henne til meg fleire gonger, men det var ikkje før i dag eg tok meg tid til å lese henne.

Ei fabelaktig bok, som makta å kalle fram både latter og tårer, så eg måtte snu meg unna og sjå ut vindauget fleire gonger.
Boka handlar om Trille og bestevennen og naboen hans, Lena. Dei heng ihop; Lena er så ofte på besøk at ho nesten er nabo med seg sjølv. Dei to ungane finn på mykje rart, det gjer dei vaksne og forresten. Alt på side 27 kan vi lese at “Mor sett i eit hyl. Det var alt ho rakk før brura skrudde møkkaspredaren på full drylar i passe avstand frå bålet.”  Og slik held det fram.

Boka omtalar på eit klokt og varsamt vis store emne som venskap og kjærleik, død, sorg og saknad. Utan at det verkar påklistra og barnetilpassa. Det er berre ein naturleg del av livet. Døden er nesten slik som snøen, ein veit ikkje kva tid han kjem.

Det å sakne folk er den finaste triste kjensla som finst, men likevel kan ikkje Trille og Lena leve utan kvarandre då mora hennar skal dra til byen for å verte ferdig med skulen. Lena vert att i heimbygda og bur hjå Trille, og boka endar godt når mor kjem attende og har med seg Isak som vert pappa til Lena. Det er godt, sjølv om Lena og Trille ikkje heilt veit kva ein skal bruke pappaer til.

Trille er forteljaren, men både i boka og i livet hans er det Lena som er hovudpersonen. Han veit at ho er bestevennen hans, og  når Lena til sist i boka omsider får sagt høgt at Trille er bestevennen hennar og, er livet fullkomment.

Ei bok som har vunne velfortente prisar og kan verte ein klassikar.


Alice Munro: Dear Life

Dear-LifeAlice Munro was awarded the Nobel Prize in Literature this year.
Not for the first time, the prize is awarded to a writer I have never read. In the past years, more often than not, I have not even heard of the prize winners.
Goes to show my unsophisticated taste in literature, I guess.

Alice Munro I had at least heard of, but never gotten around to reading. In order to amend this, I bought her much acclaimed collection of short stories: Dear Life. As an audiobook. I enjoy being read to.
The collection holds 14 short stories, her preferred format, I am told.

Each of the stories is like a novel-in-miniature, most of them set in the rural towns around Lake Huron in Munro’s native Ontario. Small-town people leading small-town lives. The small-town pace reflected in her slow flowing, low keyed use of language, free of rhetorical flourishes. Running smooth and unrippled, hinting at something deep and hidden below. Not one word out of place, though, not one cliché, not one empty word. Amazing.
Continue reading


Kristín Eiríksdóttir: Hvítfeld

Hvitfeld-175x267Jeg har blitt med i en lesering på jobben.
15 (kvinnelige) lærere som treffes for å diskutere litteratur.
Alle med lik utdanning, lik innfallsvinkel, like interesser.
Altfor like, egentlig, til at det kan bli noe særlig fres over det.
Ulike livserfaringer og aldre riktignok, men likevel…

Alle positive og velvillige. Og hyggelige. Stemningen er god.

Jeg ble med først og fremst for å få et puff til å lese mer islandsk litteratur.
Jeg skjemmes over min svake innsats på det området i årenes løp.
Jeg har holdt meg til Laxnes og de gamle sagaene. Som Oscar Wilde har jeg enkel smak – jeg nøyer meg med det beste.

Continue reading


John Irving: In One Person

12758317Jeg kjøpte den nye Irvingboken på Flesland.  Jeg måtte ta mot til meg, for de tre siste bøkene hans har jeg hatt besvær med å fordøye. Den siste, Last Night in Twisted River, måtte jeg rett og slett melde pass på. Og de to derforut, A Widow for One Year og The Fourth Hand, var tungleste, de også. Men med mine tidligere favoritter ferskt i minne (Garp, Owen Meany, Son of the Circus) tenkte jeg at han fortjente litt innsats fra min side.

Boken handler om seksuell identitet, toleranse, hvordan vi påvirker hverandres liv på godt og vondt, og er en stor protest mot enhver kategorisering av mennesker. Drømmer, lengsler, oppfyllte og uoppfyllte.  Continue reading


Nora Ephron: Heartburn

heartburnNora Ephron gav i 1983 ut boken Heartburn. Det er en dårlig skjult selvbiografisk fortelling om skilsmissen fra Carl (“Watergate”) Bernstein. Så dårlig skjult at Bernstein truet med å saksøke henne både for boken og for filmen som ble spilt inn i 1986 med Meryl Streep og Jack Nicholson. Bernstein hadde vært utro med deres felles beste venninne, og de to fikk sitt pass påskrevet i boken – derav hans sure miner.

Boken er veldig Washington DC anno 1980. Kissingers er med på festene. Utroskap, sladder, intriger – jeg ble ikke engasjert. Boken handler om hvordan Nora oppdager og reagerer på mannens utroskap. Det er i og for seg noe jeg kan relatere til, men det foregår i en verden og en virkelighet som er så fjern at jeg ikke helt klarer å ta det inn over meg. Denne boken er gått ut på dato etter min mening.
MEN
Jeg hadde den som lydbok, og det var Meryl Streep som leste. For en kunstner! De første par kapitlene ble jeg distrahert av hvor god hun var, timing og modulasjon var perfekt.  Men så sluttet jeg å høre etter det og bare opplevde lesingen. Den smeltet på tungen.
Hvis hun leser inn telefonkatalogen kommer jeg til å kjøpe den innspillingen.

Én ting var forresten interessant i denne fortellingen. Ephron skriver den for å lage sin versjon av historien, lage en sannhet for omverdenen. Det fikk meg til å tenke over hvordan vi alle manipulerer vår egen historie og virkelighet med det vi velger å huske, de ordene vi velger å bruke. Og hvordan ett menneskes sannhet på den måten kan bli et annet menneskes løgn.


Junge, Traudl: Bis zur letzten Stunde

Memoarene til Hitlers sekretær. Hun arbeidet for han og var vitne til hans selvmord.
En utrolig og uforståelig historie om hvor virkelighetsfjerne vi mennesker kan være. I boken finnes ikke noe oppgjør med fortiden, men fru Junge lot seg intervjue sent i livet og gav da et svært interessant og modent tilbakeblikk på sitt liv.
Filmen Untergang er basert på boken.


Verden vil bedras

Ben Elton: Chart Throb.
Chart Throb, The ultimate pop quest. Ninety-five thousand hopefuls. Three judges. Just one winner. And that is Calvin Simms, the genious behind the show. Comic satire with a savagely hilarious deconstruction of the world of modern television talent shows.
Ben Elton skriver utrolig godt og moderne språk. Han tar vår tid på kornet både i språkbruk og tema. Denne gangen tar han for seg “reality” showene som rir tvprogrammene som en mare. Burde være obligatorisk lesning for alle som er hekta på slike program.
Men, verden vil bedras …


Dick Francis

Shattered – Second Wind – 10lb Penalty – To The Hilt – Come To Grief – Wild Horses – Decider – Driving Force – Comeback – Longshot – Straight – The Edge – Hot Money – Bolt – Break In – Proof – The Danger – Banker – Twice Shy – Reflex – Whip Hand – Trial Run – Risk – In he Frame – High Stakes – Knockdown – Slayride – Smokescreen – Bonecrack – Rat Race – Enquiry – Forfeit – Blood Sport – Flying Finish – Odds Against – For Kicks – Nerve – Dead Cert – Silk

Jeg har lest dem alle sammen. Alle bøkene hans.
De beste er svært gode, og de gir et unikt innblikk i en verden jeg ellers aldri ville ha møtt: hesteveddeløp i England.
Han skriver veldig informativt om andre erverv i samfunnet også.
Det var han som fikk meg hekta på  Laphroaig  ..