“Sorgen og gleden de vandrer til hope” sang de gamle. Og de visste hva det handlet om.

I går hadde vi en stor gledesdag i familien. Egill Thor ble døpt og feiret med jubel og stas og kakekalas. Alle hjerter gledet seg til festen nesten var over.
Da hørte vi plutselig et skrik og en gråt så uhemmet og hjerteskjærende at det gikk gjennom marg og bein. Maria hadde fått telefon om at enda en av hennes nærmeste hadde bukket under for den arvelige sykdommen som herjer i familien hennes og bringer hjerneblødning og redselsfull død. Denne gangen var det en 26 år gammel fetter hun mistet.
Hele selskapet kjente hennes historie og halve selskapet hadde fulgt broren hennes til graven siste sommer og alle begynte å gråte sammen med henne i bunnløs sorg og fortvilelse.

Vi må ikke la noe stå i veien for gleden når den byr seg. Sorgen kommer når en minst venter den. Det er sikkert som banken. Modenhet handler om å ta det innover seg. Evnen til å leve side om side med det vanskelige er en viktig mental kompetanse.
Den ønsker jeg min lille dattersønn.