Jeg har lest boken L av Erlend Loe. Der beklager han seg over at Norge er et ferdigbygget land og at Nansen & co ikke lot det være noe igjen for etterkommende generasjoner å oppdage og bygge. Det er noe i det. I skyggen av Nansen og den gjengen er det ikke lett for en gjennomsnittsnordmann å skape blest om sine bragder.
Men om Norge er ferdigbygget, så går det ikke an å si at Norge er ferdigMERKET. Én ting er å bygge, en annen ting er å merke, så vanlige folk kan finne frem i dette langstrakte og kronglete landet. Jeg har nettopp kommet hjem fra en tur med Hurtigruten Bergen – Kirkenes – Bergen. Hele pakken, med andre ord. Tur – retur Riksveg 1. Norskekysten komplett, hvis vi ser bort fra litt svaberg og hvitmalte feriehavner på sørlandet.
En fin tur må jeg si, en fantastisk tur. Fjell, fjorder og fyrtårn så det holdt. Vi stod på dekk i 11 dager med kart, kompass og kikkert og prøvde å orientere oss oppover leia, men det var ikke lett. Skiltingen var kort sagt elendig. Ikke en eneste øy eller fjordarm var merket. Vi passerte det ene berømte sted etter det andre uten å ane det. Hadde det ikke vært for at vi så hullet, så hadde vi vel bare trodd at Torghatten var en helt vanlig hvilkensomhelst fjellknatt! Var det satt opp skilt med pil og tekst på flere språk: TORGHATTEN, THE MARKETPLACE HAT … ?? Nei.
De bange anelsene meldte seg allerede da vi hadde seilt et par timer ut fra Bergen. Vi begynte å se oss om etter innseilingen til Sognefjorden. The Sognefiord. En av landets største turistattraksjoner. Verdens lengste fjord verken mer eller mindre. En berømthet, en kjendis blant fjorder. Vi skulle ikke inn dit riktignok, vi seilte forbi innløpet, men vi ville jo gjerne vite at der, DER går Sognefjorden innover. Men stod det skilt med pil SOGNEFJORDEN, THE SOGNEFIORD?? Nei. Hvordan intetanende utlendinger som kommer på egenbåt skal kunne finne denne perlen av en fjord er en gåte for meg. De er simpelthen nødt til å melde seg på en gruppereise med en guide som kan veien. Det er kanskje bra for norsk økonomi at så mange som mulig kjøper gruppeturer, men likevel. Det er ikke alle som trives så godt med å gå i kø sammen med japanere de ikke kjenner. Det burde vært bedre merket.
Dette gjentok seg oppover hele kysten. Alden er et kjent landemerke stod det i turhåndboken vår. Godt og vel, da får vi se etter Alden da. Kan det være den? Den øyen der har jo en karakteristisk fasong. Men det har jo forsåvidt den der også. Hvordan ser Alden ut, har du bilde av den? Det oppstår debatt og tilløp til frustrasjon. Vi kan jo ikke stå her på dekk og seile forbi Alden, dette kjente landemerket, uten å vite om det. Hadde det vært satt opp et skilt nede i fjæresteinene, stort nok til å kunne leses med kikkert, kanskje et lysskilt om natten og i mørketiden, så ville problemet vært løst, frustrasjonen forsvunnet og mang en opphetet diskusjon unngått. Turen ville vært enda mer vellykket. Added value ganske enkelt.
Polarsirkelen var riktignok merket med en globus ute på et skjær. Det skulle da også bare mangle. Når man betaler i dyre dommer for å komme nord for Polarsirkelen må man kunne forlange å få beskjed når det skjer. Og det var greit nok å merke med en globus. Hvis det er motvilje mot å sette opp navneskilt og lysskilt, så er det et alternativ å sette opp forskjellige statuer og lettgjenkjennelige konstruksjoner underveis og dele ute en kode som folk kan gå etter. En stor figur av en and på toppen av Andøya f.eks. kan ikke misforståes.
Her er det et stort forbedringspotensiale for turistnæringen. Lokale krefter kan settes inn i arbeidet.
Og dette problemet gjelder ikke bare båtturister. Ta en tur med fly over Norge i klarvær. Tenk deg at du har vindussete. Du ser hele det furete værbitte bredt ut under deg. Men er det merket? Vet du hvilket tettsted det er du ser der borte? Nei, ikke med mindre du er norgesmester i geografi. Her er det ikke mange landemerker å ta utgangspunkt i, du. Galdhøpiggen er helt flat sett ovenfra. Du får prøve å få tak i et elveløp eller en innsjø. Men tenk hvor mye lettere det hadde vært om det f.eks. hadde drevet en flåte rundt ute i Mjøsa med svarte bokstaver på hvit bakgrunn store nok til å kunne leses fra et vanlig rutefly på veg fra Bergen til Oslo. Jeg snakker ikke om utenlandsfly som passerer i stor høye over Norge på veg til USA. De trenger ikke å vite at det er Glomma de flyr over. Det driter vel de i, men for oss nordmenn som tross alt er spesielt interesserte, så kunne det være en fin bonus på turen. Litt geografi i hverdagen. Flyselskapene, lokalt næringsliv og undervisningsdepartementet kunne gå i samarbeid. Synes jeg.