Materialrommet

Materialrommet var et skattkammer på nivå med Aladdins hule. Som barn av to av lærerne fikk jeg av og til komme inn bak kulissene.
Hyllemeter på hyllemeter av ting og tang. Lærebøker i klassesett, skrivebøker i bunker, blyanter og viskelær, kritt og svamper Dette var før tusjtavlenes tid. Vi trente skjønnskrift med penneskaft, splitt og blekkhus! Jeg har brukt trekkpapir i min tid. Vi var bare én generasjon unna fjærpennen.
Garn og stoffruller til håndarbeid og plansjer til bruk i alle mulige fag.

Fargebilder av de indre organene med tarmsystemet som ekkelt blikkfang. Vi hadde også en torso i naturlig størrelse, uten bein og armer og hode, men åpen foran. Vi kunne ta ut organene og se hva som var bak. Frastøtende, spør du meg. Jeg tror den torsoen var grunnen til at jeg aldri gikk inn for medisinstudiet Vi hadde også en modell av et øye på størrelse med en stor grapefrukt. Blodsprengt. Og ganske ekkelt.  
Pipetter og bunsenbrennere. Hvem var Bunsen egentlig? Lingvisten våknet tidlig i meg; jeg var mye mer nysgjerrig på ordets opprinnelse enn på hva man kunne bruke en bunsenbrenner til. Jeg fant det jo ut etterhvert. Hva varme kan forårsake av fysiske reasksjoner.

Fysikklæreren (min far) skulle demonstrere det faktum at varmt vann er lettere enn kaldt vann og stiger opp til overflaten.
Et glasskar med vann og sagflis som skulle synliggjøre strømmene ble plassert over en – wait for it – bunsenbrenner.
Ikke før hadde bunsen fått fart på sirkulasjonen før glasset sprakk og vannet fosset utover kateteret og slukket hele bunsen-flammen. Bunken med stilebøker ble ille berørt.
Fysikklæreren (min far) bannet stygt.
Hele klassen lærte at varmt vann stiger opp til overflaten, at iskaldt glass som blir plassert over åpen ild kan sprekke, i tillegg til noen nye bannord.
Nyttig, om enn utilsiktet, læring.

Det var spennende på materialrommet. Plansjene hang på rad og rekke etter emne. Bibelhistorie hadde en hel avdeling, også naturfag naturligvis.
Fugler, fisker, insekter og planter med intrikate rotsystem og fantasifulle frø og frukter.
Hver årstid hadde sin plansje. Høsten hadde gjess i plogformasjon på veg sørover, bugnende epletrær med bestefar i stigen iferd med å plukke. Han hadde bukseseler. Høyonn og skur i full gang, mor med stakk og skaut tok opp poteter, ekorn samlet nøtter og far med øks i den ene hånden og den andre rundt ringen i grisetrynet på veg rundt fjøshjørnet.
Fortsettelsen fulgte på juleplansjen der grisen lå på bordet med eple i munnen.

Borte under vinduet stod stensilmaskinen med sveiv. Dette var før fotokopiens tid. Blåpapir med gjennomslag og rulle som stensilerte. Sterk lukt av den spriten. 
 
Materialrommet var et av de største rommene såvidt jeg husker. Større enn lærerrommet og mye større en rektors kontor. Han var den eneste som hadde eget kontor. Staben hadde vel i praksis hjemmekontor.

%d bloggers like this: