Lyse øyeblikk


Muriel Barbery: The elegance of the hedgehog

51Sxk-xPxYL._SX320_BO1,204,203,200_Jeg har lest den, og kritikeren hadde rett: det nærmer seg Proust. Likevel såpass langt fra at jeg kom igjennom den i god behold.
Skrevet av en fransk filosofiprofessor …. skjønner??
Hun bruker et helt kapittel på å beskrive et toalettbesøk eller valg av sko. Hva er i det hele tatt en sko? Som fenomen i evighetsperspektiv … hva er den ekstensielle betydning i en gitt sosiopsykologisk kontekst?
Skjønner?
Alt skal analyseres fenomenologisk, Hegel, Husserl, Heidegger …
Jeg blir litt matt og føler meg hensatt til den gangen jeg leste “Jeg” av Johan Borgen og mistet fornemmelsen av tid og sted så bokstavelig at omgivelsene løste seg opp foran øynene mine. Jeg satt bak de store vinduene på universitetsbiblioteket og så en mann gå i alléen vis-a-vis. Hver gang han var skjult bak en stamme var jeg sikker på at han ikke eksisterte mer.
Denne boken var ikke fullt så virkningsfull, men dog. Den handler om tingenes iboende vesen. Om kunstens betydning. Om meningen med livet. Om paradokset vi lever under; å være unike individer og samtidig prikk like alle andre levende vesener.  Continue reading


Anthony Doerr: All the light we cannot see

9780008138301_0Vinner av Pulitzerprisen i fjor. Det hørtes lovende ut. Jeg anskaffet meg boken og gikk i gang, men jeg trengte tre forsøk på å komme over de første par kapitlene!
Dette er en kompakt tekst med en overflod av til dels overflødige ord, detaljerte beskrivelser, lyriske digresjoner og masse adjektiv. Sånt liker jeg ikke, det gir meg en klaustrofobisk opplevelse av å ikke komme noen veg i fortellingen.
Kapitlene er riktignok korte og blir dermed litt mer overkommelige. Det tror jeg er et grep forfatteren har gjort av hensynsfullhet mot leseren. For å gjøre boken litt mer tilgjengelig

Når jeg først var kommet i gang, gikk det greit.
Boken er en melange av mange ulike sjangre. Litt krim, litt danningsroman, litt fantasy, litt historisk roman, litt barnebok a la Polyanna, litt Dickens, litt naturfag, litt populærvitenskap, litt av hvert.  Continue reading


Åsne Seierstad: En av oss

1989871Denne boken leste jeg i et jafs.
Den er en page-turner som det er umulig å legge fra seg, bygget opp som en spenningsroman. Skulle bare ønske at det var dét den var …

Mye arbeid og research ligger tydeligvis til grunn, mange samtaler og intervjuer, dokumenter og sakspapirer og til dels taushetsbelagt materiale. Og en del fri fantasi.
Språket og tonen er ballansert og fjernt fra sensasjonsjournalistikken. Alle involverte får en sjanse til å komme til orde og blir gjengitt forholdsvis nøkternt.

Boken gir innsyn i mer enn massemorderens fantasier, verdensbilde og selvoppfatning. Den gir et bilde av landet vårt. Undertittelen “en fortelling om Norge” er faktisk ganske treffende. Continue reading


Fiona Barton: The Widow

widow350Nok en gang har New York Times foreslått en god bok for meg. Den ligger langt oppe på bestselgerlistene i mange land, har jeg forstått. Fortjent, etter min mening.

Fiona Barton er journalist. Har vært “senior writer” på Daily Mail, nyhetsredaktør på Daily Telegraph og ansvarlig reporter på  The Mail on Sunday. Hun har vunnet nasjonale priser for sitt arbeid, sa opp i 2008 og har siden dess egnet seg til arbeidet for utviste og forfulgte journalister verden over. En erfaren dame, med andre ord.

Så fant hun på at hun skulle skrive bok, og dette er resultatet. Continue reading


Allen Eskens: The life we bury

20758175._UY2475_SS2475_Allen Eskens er nok en jurist med forfatterambisjoner.
Dette er hans første bok, og absolutt ikke noe å skamme seg over som debutroman.
Om han nødvendigvis bør gå videre i karrieren er en annen sak.
Hovedpersonen er en ung student som er ute i siste liten med en engelskoppgave. Han skal skrive en biografi om en eldre person, og oppsøker det lokale pleiehjemmet på jakt etter et intervjuobjekt.
Der finner han en gammel vietnamveteran og dømt pedofil og morder som er blitt overført fra fengselet for å ende sine dager på hjemmet.
Han har kreft i milten og ligger på det siste.
Etterhvert som han forteller sin historie blir det mer og mer tydelig for studenten at det er noe som ikke stemmer i forklaringen, og at mannen, som alltid har nektet skyld, kanskje har rett. Continue reading