Lønnlig iblant oss

NRK hadde nylig en spørrerunde på gaten for å finne ut hvordan det står til med folks kunnskaper om julesanger. Kan folk Glade jul og Deilig er jorden? Hva med Kimer i klokker?
Resultatet var nedslående, men kanskje ikke så overraskende. Det står dårlig til. Folk synger ikke lenger, ser det ut til. I alle fall ikke julesanger.

Jeg tillot meg å bli forarget, men så satte jeg meg selv på en prøve. Til min forskrekkelse fant jeg ut at jeg trenger å friske opp litt, jeg også. Det er jo forsyne meg fire vers på Glade jul! Og englene både daler ned, bringer bud, synger så smukt og går lønnlig iblant oss. Det hadde jeg glemt. Men nå kan jeg det.

Jeg er nok over gjennomsnittet begeistret for salmer.
De er kulturbærere.
Melodiene er så vakre og sangbare.
Tekstene er innholdsrike og handler om viktige ting. Du kan finne en salme som passer uansett hvor du befinner deg i livet.
Og så har salmene (og andre sanger også, forresten) den ekstra dimensjonen at de er lette å lære utenat.

Det er en viktig og undervurdert hjernefunksjon, mener jeg. Evnen til å lære utenat.
Det du kan utenat, har du med deg hvor du går og kan gripe til når du trenger det. Det øker nytteverdien og bruksverdien. Og salmer er i høyeste grad brukskunst.

Utenatlæring er blitt nærmest for et fy-ord å regne. Og nærmest utryddet fra skolen, der den tidligere riktignok hadde altfor stor plass. Men “fyrr má nú rota en dauðrota”.
Fram for utenatlæring og salmevers!

Gleden av å kunne stemme i Deilig er jorden på julaften, Ja, vi elsker på 17.mai og Brannsangen på Stadion skal vi unne våre barn!

%d bloggers like this: