I rosenes dal

Sommerens jentetur gikk til Rosendal.
Der hadde jeg bare vært én gang før, og da var det så varmt at det ikke var gøy engang. Den gangen måtte vi bare finne oss en skygge og sette oss ned og drikke vann.
Denne gangen var været passelig temperert ..
Dagný og jeg tok Hardangerekspressen fra Strandkaien tidlig morgen og fikk en spektakulær tur nedover Hordalandskysten. Norge skal sees fra havet, det er det eneste rette. Så mange viker og bukter, odder og nes, holmer og skjær, hytter og hus.
På kaien i Rosendal hadde kusina laget mottakelseskommité og stod og ventet med bil og kjørte oss til fjordhotellet. Der fikk vi fint rom med altan mot fjorden og bryggen.
Før vi visste ordet av det hadde vi mor og Mari der, og vi var klare for innsats.

11831659_661557880645459_8200807853350461047_nVi tok rett til baroniet som hadde en god dag. Hagen stod i full flor og jeg har pollenstøv på nesen på alle bildene som ble tatt den dagen. Nydelig.
Vi kostet på oss omvisningen i huset. Det var fort gjort. Jeg merket meg den enorme eiketrappen og Meissenporselenet i spisesalen.
Så spiste vi lunsj på kafféen i hagen blant fikenpalmer og kiwiplanter.
Dronningene av Norge og Danmark hadde utstilt kunstarbeidene sine i kjelleren, og vi gikk dit for å se. Dronning Sonja vant, syntes nå jeg da.
Så virret vi litt rundt og ventet på at klokken skulle bli 5 slik at vi kunne høre konsert med Kari Bremnes i borggården. Hun er ikke akkurat min type, litt for ensformig i uttrykket etter min smak. Men nydelig vakker og sensuell og med mye å fare med musikalsk, for all del. Mange fine sanger, men de gjør seg bedre én og én enn i en hel konsert. Synes nå jeg da…
Seansen var fin, den. Og på en eller annen uforklarbar måte, veldig norsk.

Vi dro i oppløftet stemning tilbake til hotellet og spiste middag i restauranten. Jordskokksuppe som var kjempegod og vi måtte slå opp hva jordskokk var, hovedrett og dessert. Jeg var temmelig ferdig etter dagens inntrykk, og ble ikke inspirert av de to østeuropéerne fra 70-tallet som inntok scenen og begynte å spille dansemusikk. Dagný, som er født i 1993, gjorde store øyne og holdt på å ramle av stolen da hun fikk se dem. Hun måtte diskré instagramme dem for vennene sine og snakket ikke om annet resten av kvelden. En kort strandpromenade tok knekken på meg, og jeg stupte i seng.

Morgenen etter var det frokost/brunsj med hyggelig prat. Været var bra og de sprekeste hotellgjestene hadde tatt morgenbad utenfor vinduet vårt i grålysningen.

Kusina meldte tidlig avgang for å rekke innom til Arild og Britt på vegen hjem. Hun pakket i bilen etter frokost og vinket seg avgårde over fjellet.
Vi andre tråklet oss oppover Guddal for å se en utstilling av Kjell Nupen på Galleri Guddal uten aning om hva vi hadde i vente.

FOR ET STED. Kunstgalleriet i internasjonal klasse var en organisk del av en autentisk hardangergård med røtter flere hundre år bakover i tid. Vi var ganske målløse alle fire.
Vi ble mottatt som personlige gjester på gården. Utstillingen var gripende, med bilder som fikk tårene fram og gjorde noe med oss. Mari forsvant inn i lønnkammeret sitt og kom ut igjen med 20000 kroner som hun byttet mot et av bildene. Vi andre nøyde oss med småting til minne om besøket, men jeg går fortsatt og savner bildet “Sommernatt”.

Fortumlet kom vi oss derfra etter en kaffepause på tunet.
I Rosendal fant vi ut at kirken var stengt for besøkende. Vi var innom en butikk som Mari hadde hørt om, men ikke helt levde opp til forventningene, vi spiste middag på det gamle turisthotellet og ble litt inspirert til å begynne å tenke framover mot 2016s store bursdagsfeiringer …

Så satte vi oss i bilen og vendte nesene hjemover. Det begynte fluksens å regne skikkelig vestlandsregn, så ventetiden på kaiene ble helt som i gamle dager. Løping med jakken over hodet ned til skuret med toalettene og fergeruteoppslagene, for å finne ut at fergen nettopp var gått og at det var en time til neste.
Vi svingte innom hvert tun og hvert snar i Fusa, vegen var lagt slik at det ikke var til å komme forbi, og så var vi plutselig hjemme igjen. Til duk og dekket bord.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

%d bloggers like this: