Male Refrigerator Blindness

11755859_822413771174141_954714445208661894_nJeg har en stor og flott familie som jeg er kjempeglad i. Mann og fire barn, derav to som fortsatt bor hjemme. Jeg mener at de elsker meg igjen. Likevel er de ordene jeg oftest får høre i mitt hjem ikke “Gry/mamma, jeg elsker deg”, men“Gry/mamma, hvor er…..?”

Den mest brukte søkemotoren hos oss er ikke google.com!

Kanskje skal jeg ta det som et kompliment. Det virker som om de tror at jeg vet alt, også det som alle må forstå at jeg ikke kan ha peiling på. Som f.eks. “Hvor er skoene mine som jeg satte fra meg for 10 minutter siden?

Ofte finner jeg sønnen min på hodet i kjøleskapet.
“Mamma, har vi ikke ost??” 
Joda vennen min, osten er det firkantete gule som ligger 5 CM FORAN NESETIPPEN DIN!

Ofte ser jeg mannen min få dette merkelige, tomme uttrykket i øynene som menn får når de “leter” etter noe. Letemetoden går ut på å stå midt på gulvet og se seg rundt. Han pleier å gå enda lenger enn ungene. Han spør ikke “Gry, hvor er …..?”, han sier“Gry, hvor har du gjort av …..?” *Stønn*

I begynnelsen trodde jeg dette var ren latskap, av samme type som når elevene rekker opp hånden og sier: “Lærer, hva står det her?” fordi de ikke gidder å lese selv.
Men nå har jeg begynt å lure.
Kanskje finnes det noe som heter Male Refrigerator Blindness.

Jeg har friskt i minne et uvanlig tydelig eksempel på dette syndromet;
Mannen min og en kamerat holdt på å sette opp en lampe i solstuen. Jeg syslet med klesvasken. Hører jeg ikke noen som roper utenfra solstuen: “Gry, hvor er hammeren?”
Jeg går dit. Der står det to fullvoksne mannfolk, side om side midt i rommet og glor ut i luften.

Hvor er hammeren, Gry?
Hadde dere den ikke nettop? Jeg syntes jeg hørte hammerslag.
Jo, vi hadde den nettopp, men nå er den blitt borte!!

Dette er en liten solstue, kanskje 9 kvadrat. Vi holdt på å jobbe i den, så den var tom. Ingen møbler, ingen planter, ingenting som kunne skygge for hammeren som tronte oppe på verktøykassen, midt i glaningen.

Skal dette være en spøk? Forstyrrer dere meg i arbeidet for at jeg skal komme hit og rekke dere hammeren? Prøver dere å være morsomme, eller? Nei, den er blitt borte.

Jeg ser på dem. Det er sant, de ser den virkelig ikke, der den ligger.
Det er toppen 10 ting i hele solstuen men de bare SER IKKE HAMMEREN.

Den ligger DER sier jeg, og peker.
Da får de øye på den. De tror ikke det de ser. De nekter å tro at de ikke har lagt merke til den. De blir tause og tankefulle. Jeg tøfler arrig inn til mitt igjen. Mannfolk!

Torbjørn Egner var nok inne på noe da han skrev

Hvor er buksa mi? Hvor er skjorta mi?
Hvor er munnspillet mitt med fire toner i?
.. og lot Kasper, Jesper og Jonatan dra av gårde for å røve seg et damemenneske i huset.

%d bloggers like this: