Makt og motløshet

Motløshet er et av de tristeste ord jeg kjenner. Mister man motet, mister man alt.

Motløshet henger litt sammen med maktesløshet, man mister motet fordi man møter noe man ikke har makt over. Er det ikke sånn? Dette makter jeg ikke, rår jeg ikke med, har jeg ikke kontroll på – ergo mister jeg motet. Så blir jeg enda mer maktesløs. Vi har en ond sirkel.

Det er så mye vi ikke har makt over. Vi møter overmakten daglig, i ulike former og situasjoner, enten det er offentlige myndigheter, sjefer og rutiner på jobb og i andre sammenhenger, fysiske eller psykiske begrensninger, økonomiske forpliktelser – det er så mye som styrer hverdagen og virkeligheten uten at vi kan gjøre noe med det. Kampropet Du kan hvis du vil! er en sannhet med veldig mange modifikasjoner.

Det er lett å bli oppgitt. Og det er lett å miste av syne hvor stor makt vi egentlig har. Nærmest ubegrenset.

Jeg har makt til å gjøre andre glade, mine nærmeste, eller tilfeldig forbipasserende. Jeg har makt til å fylle dem med glede og pågangsmot. Jeg har også makt til å forsure dagen for mine nærmeste, eller dem jeg måtte støte på.
Det gir meg makt over livene deres.

Det er neimen ingen liten makt og intet lite ansvar!

%d bloggers like this: