Lyse øyeblikk


Muligheter og trygghet

Jeg leser til min forferdelse i avisen om unge mennesker som er utbrente i en alder av 20 år. Som er klare til å kaste inn håndkleet idet de står på startstreken. Egentlig er jeg ikke så overrasket. Jeg har ofte tenkt det, og ofte sagt det: Jeg er glad jeg ikke er ung i dag!!

Livet var faktisk mye enklere før, det er ingen nostalgisk klisjé.
Ikke for å idyllisere en tid der barn skulle tie i forsamlingen og bli ved slektens lest. For all del …
Men vi trengte ikke å forholde oss til og ta ansvar for hele verden.
Verden var noe som lå og ventet på oss, Mulighetene måtte vi lete etter. Forventninger var noe vi hadde, ikke noe vi skulle leve opp til.

I dag blir de unge presentert for den illusjon at de har “alle muligheter”. De blir utsatt for 200 valg hver dag.
Vi vil jo at barna skal ha alle mulige muligheter. Alle de mulighetene vi ikke hadde da vi var unge.

Muligheter til å BLI noe.

Jeg tror de unge har vel så stort behov for trygghet. All den tryggheten vi hadde da vi var unge.

Trygghet til å VÆRE noe. Seg selv!


Luk. 5,17

En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede.
Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus.
Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»
Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud.  Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!» 

Dette har alltid vært en av mine yndlingsbibelhistorier. Vi lærte bibelhistorier i skolen og på søndagsskolen og de fleste var morsomme og spennende. Denne likte jeg særlig godt. Kanskje fordi det hang et bilde på veggen på bedehuset som illustrerte hendelsen.

Det er en sterk historie. Vennene til den lamme mannen bærer han på båre til Jesus, og lar seg ikke stoppe av den store trengselen. De klatrer rett og slett opp på taket, fjerner taksteinen og firer han ned rett foran nesen på frelseren.

Sånn skal det gjøres. Et eksempel til etterfølgelse.
Vi som har samme tro som de hadde på at Jesus kan lege og hjelpe, har anledning til å bære dem som vi er glad i og bekymret for fram for Gud. Vi kan fire dem ned rett foran nesen på frelseren i forbønn.

Vi er skapt til gode gjerninger. Forbønn er en god gjerning, en super måte å gi støtte og hjelp på. Noen ganger kan forbønn være det beste, kanskje til og med det eneste vi kan bidra med når noen har det vanskelig. Vi vet kanskje ikke alltid hva vi skal be OM, men vi vet som oftest hvem vi skal be FOR.

Jeg for min del har ansvar for en del personer. Nære venner og familiemedlemmer selvfølgelig, men også andre mennesker og saker står på min to-pray-list.
Jeg har selv nytt godt av andres forbønn, og gjør stadig det. Uten den er det ikke godt å vite hvor jeg hadde vært i dag ….


Dagens Hauge

Han er som vanlig inne på noe vesentlig …

«Perspektiv» (frå Glør i oska)

Herre lyt du vera i ditt eige liv
skal du kunna sjå det rett i perspektiv:
Anten lyt du standa ovanpå som konge
eller att på botnen ha di frie gonge.

Mangeleis er livet, berre sjeldan fred;
ofte må du undrast kva er upp og ned.
Men det klårnar stundom når du vinn ein tume,
eller beiskt lyt vedgå at du tapte sume.

Skal du sjå den makken du i røyndi er
og di eigi vesle narrevorne verd,
lyt du stogga lite utanum frå brålet
og på eigen stordom leggja alnemålet.

Fyrst du sluttar træla for den tome verdi,
stoggar litevetta, skodar attum herdi,
har du gjort det fyrste steg på visdomsvegen,
endå andre synest at du just er slegen.


Full of crap

Jeg dumpet borti et intervju med Mark Hyman tilfeldigvis.
Jeg pleier ikke å lese helse/lykkeblogger og synes stort sett folk går langt over bekken etter vann i sånne saker, men altså ..

Mark Hyman er rådgiver for Bill og Hillary Clinton, so who am I to disagree  ..?

Hyman forkynner såkalt functional medicine, og har helt sikkert rett i det meste.
Det jeg hengte meg opp i i dette intervjuet var ordene:
If you believe God lives in you, why do you feed him crap? (d.e. usunn mat)
Eat, not the food man made, but what God made.

Det fikk meg til å tenke, ikke bare på den fysiske næring jeg stapper i meg, men også den mentale/åndelige.
Hva fyller jeg bevisstheten min opp med? Tenker jeg over det? Eller er det så tilfeldig at det går på helsa løs?

Lar jeg  media og andres økonomiske interesser styre oppmerksomheten min og bestemme hva jeg samtaler om? Styre hva jeg er opptatt av, ønker meg og går rundt og investerer min dyrebare energi og tid på. Lar jeg sure mennesker i omgivelsene legge beslag på meg med sin selvsentrerte syting og klaging? Lar jeg dem stappe hodet mitt fullt av dritt?

Jeg vil heller velge selv.
Styre min egen oppmerksomhet. Konsentrere meg om det jeg føler angår meg. Styre unna crap.
Søke fram inntrykk, informasjon, input som jeg virkelig har bruk for og er interessert i.
Velge det som er oppbyggelig, interessant og bringer meg videre.

Ikke la meg mate – med crap.


Indiskinspirert kyllingsuppe

Kok en hel kylling mør og bruk kokekraften i suppen, eller forsteik kyllingbringer skåret i biter og bruk kraftterninger.

Finhakk en rød chili uten frø.
Rasp en spiseskje fersk ingefær.
Rasp 3 gulerøtter og 2 epler grovt.
Press 3 hvitløkfedd.
La det hele surre noen minutter i smør.
Tilsett 2 ss godt karripulver og la det putre videre en stund.

Hell over 2 l kyllingkraft
Kok hele greien i 10-15 minutter og kjør den glatt med en stavmikser.

Tilsett et beger matfløte og salt og pepper etter smak.
Skjær kyllingkjøttet i passelige biter, hell suppe over og garnér med hakket koriander.

Nanbrød passer bra til. Det er også greit å tilsette kokt ris eller linsebønner i suppen.
Det gjør inderne ..


En ny årstid

host

Høsten er en fin tid.
Det hører jeg folk si rundt meg hele tiden, og jeg er enig.
Høsten er en fin tid.

Jeg prøvde å fange høsten på min telefon, men det gikk jo selvsagt ikke. iPhonen kan ikke måle seg med virkeligheten.
Jeg ble overveldet av det vakre synet ute. Det nære og hverdagslige Kleppevatnet og Brikafjellet slo meg ut.
Jeg måtte bare sette meg ned og gi meg over til skjønnheten.
Trærne, som jeg til daglig forbanner høyt og tydelig rystet meg til taushet for én gangs skyld.

Den sprakende fjellsiden viste meg den tiden jeg begynner å ane konturene av i mitt eget liv.
En ny årstid nærmer seg – tiden for å høste.
En fantastisk og overveldende vakker tid.

Landskapet er som på det ufullkomne iPhonebildet.
Noen trær er visne og døde, borte for alltid – på godt og vondt. Forspilte sjanser, gjennomlevd sorg, leget smerte.

Andre trær står i full fyr, aldri mer lidenskapelige, aldri mer særpreget og sterke i uttrykket – men samtidig aldri mer utsatte og ømfindtlige. Mindre motstandsdyktige enn før. Har kanskje bare én skikkelig storm igjen i seg.
Og noen er eviggrønne. Evig grønne. Evig friske. Evig sterke. Noen er for alltid.

Over – den høye himmelen.

soppJeg ser mitt høstlandskap foran meg.

Jeg håper ikke det er altfor mye morkent og mosegrodd der inne.
Det vil jeg ikke finne meg i.

Det er en tid for å plante og en tid for å høste. En ny årstid er på veg.

Det blir en fin tur. En opptur.

Høsten er en fin tid.

 

 

 


Utsatt på ubestemt tid

På Facebook kan du finne sannheten om deg selv.
Ta en enkel quiz, og du får vite hvilken farge auraen din har, hvilket dyr du likner mest på, hvilket land i Europa du best hører hjemme i og hvilket yrke du burde velge (i mitt tilfelle: burde valgt..)

Jeg har nettopp tatt en sånn og fant ut at det var “writer” jeg skulle ha vært.
Etter at jeg hadde røpet at jeg heller kunne tenke meg å hoppe i fallskjerm enn å campe i Amazonas jungel, bedre kunne tåle ustabilt vær enn klamme håndtrykk og kunne tenke meg en sjusifret årslønn, var konklusjonen ikke til å komme forbi: sånn svarer en skribent.

Hva quizen ikke gav svar på er hva jeg i så fall skulle skrive OM. Det er ingen sak å skrive så sant man har et emne. Og for å kunne SKRIVE om noe må man jo helst også VITE noe. Om det.
Jeg vet veldig lite om det meste.

Jeg får helt bakoversveis av alle de andre, de som har meninger i øst og vest om alt som skjer i nyhetsbildet. Som sitter klare med reaksjonen sin når Malala får Nobelprisen og kaster seg ut i debatten om statsbudsjettet før Siv har fått lukket munnen.
Jeg føler meg som en akterutseilt sinke. Jeg vet ikke hva jeg skal mene om statsbudsjettet. Jeg har ikke lest det engang!
Jeg kan ikke innta et standpunkt som jeg ikke kan forsvare. Jeg ville bli målbundet ved første korsveg.

For tiden leser jeg en grøsser av en bok skrevet av Daniel Kahneman. Thinking Fast and Slow heter den.
Kahneman har fått Nobelprisen i økonomi og vet mye om mange ting, spesielt om hvordan menneskers meninger oppstår. Hva som egentlig styrer våre valg, f.eks. når vi investerer penger eller tar andre avgjørelser som vi tror vi har kommet fram til etter nøye overveielse.

Hans Prospect Theory, som forutsier menneskers valg og prøver å vise mekanismene som styrer dem, gjør meg litt desillusjonert og får meg til å lure på om mine dommer kanskje kan være fordommer …? Er det tenktbart at jeg bygger mine meninger på ufullstendige opplysninger? Har jeg i det hele tatt hentet inn uavhengige opplysninger? Har jeg satt meg inn i saken? Er mine svar kanskje helt på siden av spørsmålet?

Min karriere som skribent er utsatt inntil videre. Når jeg har fått tenkt meg om og satt meg skikkelig inn i noe, kommer jeg på banen.

Til mine forventningsfulle lesere får jeg bare si: Skriv selv så lenge!


Jeg ønsker meg et ord

Jeg er glad i ord, eller for å være ærlig: jeg er lidenskapelig opptatt av dem. Jeg er en ordidiot. Som det går an å være bilidiot og fotballidiot, går det også an å være ordidiot.

Min mann er papiridiot. Han er papirforhandler og -ekspert. Han leser ikke bøker, han beføler dem. Når vi er på restaurant og skal velge fra menyen, kommer han aldri til saken. Han må studere materialet som menyen er trykket på. Mens jeg sulter …

Ikke for det … jeg kan også hefte kelneren hvis jeg finner uvanlig ordbruk i teksten, eller ikke får meg til å bestille “fiske suppe” uten kommentar. Vi har alle vårt …

Men altså .. jeg er glad i ord.
Fra jeg var liten har ord fasinert meg. Som andre barn samlet på fine steiner og klinkekuler, samlet jeg på ord. Jeg laget lister over ord jeg satte pris på. SMARAGD toppet listen. Det var så vakkert og fullt av østerlandsk mystikk.

Som bilidioten bruker tid på å se på biler, tenke på biler og automatisk legger merke til uvanlige biler i omgivelsene, går jeg rundt og tenker på ord og kvekker til når jeg hører et nytt eller møter noen som ordlegger seg på en fiks måte. Eller på en ufiks måte, for den saks skyld. Det slår begge veier.

Som en bilspesialist himler med øynene og mumler “tulling!” etter en sjåfør som kjører rundt i en bil han ikke har kompetanse og erfaring til å mestre, reagerer jeg når jeg møter mennesker som bruker et språk de ikke rår med.
Det er ikke snobberi, det vil jeg ikke belite meg på, det er en automatisk refleks som jeg veloppdragent straks tar meg i og konsentrerer meg om innholdet og budskapet og prøver å overse den uheldige språkbruken.
Det er tross alt budskapet som er det viktigste, er det ikke…?

Jeg setter pris på ord. Men jeg topper ikke Anne Middelboe Christensen. Hun har åpnet sin egen ordbutikk i København.

Hun selger ett og ett ord til 500 kroner stykket. Det kaller jeg å sette pris på ord!

Hvis noen vil gi meg et ord til jul, så ønsker jeg meg SMARAGD
Et ord jeg ikke har lyst på er GJERDESMETT. Av en eller annen grunn ..

 


Ritardando

“Langsom” er på veg inn i varmen igjen.

Vi har fått øynene opp for at tempo er regulerbart, metronomen trenger ikke å stå på presto hele tiden.
Slow is the new fast.
Langsom er det nye hurtig. Sakte istedenfor rask. Ro og mak erstatter jag og mas.

Litt paradoksalt, da, at Hurtig-ruten er blitt symbolet på Langsom-TV.
Jeg har sansen.
Sett deg ned og hold fred. Se ut vinduet og nyt utsikten, ta toget, lø ved, strikk sokker … og det siste nye: syng salmer.

Sett ned farten!


God og dårlig tid

Har du god eller dårlig tid?

Den store, kloke boken har mange sannhetsord om tiden og menneskelivet.
Den oppfordrer oss til å telle våre dager og kjenne vår besøkelsestid, og Forkynneren (Kap.3) blir stadig vekk sitert: 

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
en tid for å fødes, en tid for å dø,

en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
en tid for å drepe, en tid for å lege,
en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
en tid for å gråte, en tid for å le,
en tid for å sørge, en tid for å danse,
en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
en tid for å lete, en tid for å miste,
en tid for å bevare, en tid for å kaste,
en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
en tid for å tie, en tid for å tale,
en tid for å elske, en tid for å hate,
en tid for krig og en tid for fred.

Det er så sant som det er sagt: alt til sin tid. 

Hvis du fortsetter å plante når det er på tide å høste, eller lar favntak være når det er tid for å ta i favn, hvis du tier når tiden er inne for å tale, eller ikke vil innse at det nå er dags for å kaste, ikke bevare – da har du dårlig tid. Dårlig timing. 

Noen ganger må man gripe dagen, carpe Diem, utnytte hendingenes momentum. Noen ganger må man se det an, ta tiden til hjelp. 
Alt har sin tid. 

Hvilken tid er det nå? Hva kan jeg gjøre i dag som jeg ikke kan gjøre i morgen? Hva bør jeg prioritere og hva bør jeg legge vekk, for “að bíða betri tíma”, som det heter på islandsk. 
For meg er dette tiden for å slutte i jobb og prioritere andre oppgaver. 

Tiden er inne. Og jeg må nytte den før den er ute …

ON TIME