Lyse øyeblikk


Ostekake

Lag bunn av det du har for hånden:
knuste kjeks, malte mandler/nøtter, havregryn el.l.+ så mye smeltet smør at det henger sammen.
Kjør det i foodprofessor til det blir skikkelig klistrete. Det går fint å tilsette smak. f.eks. sjokolade/kakao/vanilje.

Press bunnen ut i en kakeform. Kan godt nå litt oppover kanten.

Lag fyll. Til en vanlig kakeform ca 25-30 cm diameter:
400-600 gr smøreost, med eller uten smakstilsetning.
melis etter smak
2 egg + 1 eggeplomme
1 dl fløte
smakstilsetning etter ønske, f.eks. moste bær eller frukt.

Helles i formen og stekes i ovn på nederste rille. 200°C til fyllet er stivt.

La kaken vente et kjølig sted. Den smaker best dagen derpå.


Lydhør

… er et ganske interessant ord. I mine ører høres det umiddelbart litt gammelmodig og avleggs ut, men jeg kan ta feil.

Det er i alle fall ikke et ord jeg har brukt mye, eller hatt mye bruk for, i min hverdag. Ordet er ganske nedstøvet i mitt vokabular.

Lydhør = Oppmerksom, velvillig og god til å oppfatte små nyanser, signaler osv. (og til å reagere deretter). Imøtekommende; positivt innstilt.

Et tvers igjennom positivt ord.

Jeg har fått en roligere hverdag. Jeg er herre over min egen tid. Jeg kan TA meg tid til ting. Eller GI meg tid. Alt etter hvordan man ser det.
Jeg kan legge igjen klokken hjemme og sette meg ned og prate med folk. Så lenge jeg vil (og så lenge de har tid til, også da …) Så lenge at vi kommer forbi de innledende høflighetsfrasene og trivialitetene og kommer inn på dypere og mer personlige tema.

Tid til å trene opp evnen til å være lydhør. Her er det et stort forbedringspotensiale.


Mormor igjen!

Jeg er den stolte mormor til to mennesker, Aníta Liv og Hilmir Björn. Og nå er det to nye på veg. Barnebarn, altså.

Det er vanskelig å forklare hvordan det er å bli besteforelder. Det er ikke så lett å beskrive hvordan det er å bli forelder heller. Det er så vanskelig å sette ord på, og umulig å sette seg inn i for en som ikke har erfart det selv.

De små er selvfølgelig herlige, og overbærenheten mot barnebarn grenser til det usømmelige, men det handler om mye mer enn det.

Det er fantastisk å få være vitne til, på nært hold igjen, at et menneske blir til. Å se bevisstheten våkne, høre språket utvikle seg, se hvordan de finner sin plass i verden og utforsker og trekker sine egne slutninger. Se hvordan lynne og personlighetstrekk manifesterer seg i møtet med omgivelsene. Det er etter min mening det mest overveldende naturfenomen du kan møte. Grand Canyon, gå hem å vågg!

Og så kan du se hvordan slektstrekk kommer til syne. Du kjenner igjen fakter, uttrykk og reaksjoner med røtter i deg selv eller din makes arvemasse. Det fasinerer meg og gjør meg ydmyk.

Men vel så interessant som å betrakte de søte små synes jeg det er å studere foreldrene. Å se sitt eget barn i rollen som forelder. Å se ting som du har lagt ned hos dem bli viderebrakt – både på godt og vondt. Grunn til stolthet og gremmelse i skjønn forening. I diskusjon om foreldrerollen får du tilbakemelding fra dem på din egen innsats, noen ganger så ørene flagrer.

Du får en liten sjanse til å rette opp ting, gjøre ting som besteforelder som du ikke hadde vett eller tid til å legge vekt på som forelder. Håper jeg klarer å gripe den.
Nå krysser vi fingrene og gleder oss.
nr1    foster


Lifandi Guð

Allt sem Guð hefur gefið mér
gróður jarðar, sólar sýn,
heiðan og víðan himininn
af hjarta ég þakka og bið:
Lifandi Guð, lifandi Gúð, láttu mig finna þig.

Allt sem Guð hefur að mér rétt
á sinn tíma, ræður för.
Stríðandi öflin steðja að
og stundum ég efast og bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig.

Allt sem Guð hefur á mig lagt
er mér ljúft að glíma við,
taka í sátt og tefla djarft
og treysta um leið og ég bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig

Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson / Sigurður Flosason