Min egen M.O.

Det er ikke så lett å være menneske.
Det er så mange valg som må tas. Så mange mennesker å forholde seg til. Så mange situasjoner å finne ut av.

Det er ikke så vanskelig heller.
Jeg har laget min egen M.O. som jeg prøver å bruke når jeg står overfor valg jeg skal ta, mennesker jeg skal forholde meg til og situasjoner jeg skal finne ut av. Den fungerer ofte bra.

Den går som følger:

– Kjenn etter
– Tenk etter
– Forlang klar beskjed
– Gi klar beskjed

– Kjenn etter.

Første bud. Det er viktig å kjenne etter. Det er viktig å vite hva man føler i en gitt situasjon, og forholde seg til det. Hvis man ikke vil bli fjernstyrt av følelser, er det nødvendig å få dem fram i lyset. Følelsene er mitt viktigste barometer, et ømfindtlig instrument som må behandles med respekt. Ikke overses eller gjemmes bort i mørke og kulde. Men pleies og finstilles. Jeg må kjenne etter hva jeg føler. Er jeg sint, glad, redd, usikker, stolt, flau, takknemlig? Det er viktig å vite hva som kjennes riktig og hva som kjennes feil. Magefølelser er ikke noe å kimse av.

– Tenk etter.

Følelsene bør ikke nødvendigvis få bestemme hvordan jeg handler i en gitt situasjon. Noen ganger kan det være lurt, men noen ganger helt på trynet. Har jeg funnet ut hvilke følelser jeg har i møte med en situasjon eller et menneske, prøver jeg å finne ut hvorfor jeg har dem.  Er det en grunn til at jeg er sint, glad, redd, usikker, stolt, flau eller takknemlig? Har jeg grunn til å være det?  Hvorfor føler jeg meg så dum hver gang jeg snakker med en bestemt person, men alltid i godt humør når jeg snakker med en annen? Hvorfor kvier jeg meg til å ta én telefonsamtale, mens en annen ikke er noe problem? Hvis jeg prøver å lese følelsene mine gjennom tankens briller, kommer jeg som regel fram til hvor hunden ligger begravet. Det kan hjelpe meg til å ta den riktige avgjørelsen, finne den riktige måten å takle saken på.

– Forklang klar beskjed.

Jeg er analfabet når det gjelder å oppfatte hint og skjulte meninger. Jeg mangler antenner som kan fange opp sånne signaler. Det er umulig å fornærme meg, jeg oppfatter det simpelthen ikke, det går meg hus forbi.  Hvis du vil at jeg skal vite hva du synes, så må du si det til meg i klartekst.
Det er unødvendig å skåne meg, jeg er et voksent menneske og står for en støyt. Jeg kan ha bruk for å vite hva andre mener, både om meg og  mine handlinger. Det betyr ikke at jeg sluker andres meninger rått. At en person mener jeg er en idiot eller har gjort en dårlig jobb, betyr ikke nødvendigvis at jeg ER en idiot eller HAR gjort en dårlig jobb. Det betyr at den personen mener det, eller kanskje har lyst til å såre meg, eller kanskje selv har hatt en dårlig dag på jobben og vil ha utløp for frustrasjon.  Jeg kan forlange klar beskjed, be om nærmere forklaring, vurdere det vedkommende sier, lære av det jeg synes høres fornuftig ut og vrake det jeg ikke er enig i.

– Gi klar beskjed

Jeg jobber med å  bli flinkere til selv å gi klar beskjed.  Der har jeg en jobb å gjøre.

Hvis jeg er takknemlig for noe og mener jeg har grunn til det, så er det viktig å la vedkommende få høre det.  Hvis jeg er sint for noe, og mener jeg har grunn til det, så må jeg finne en måte å formidle det på  et oppbyggelig vis. Hvis noen har såret meg eller behandlet meg urettferdig, kan det være tjenlig å si fra.

Og det er nødvendig å gi KLAR beskjed. Det nytter ikke å gå rundt og tro at de andre vil oppfatte signalene hvis jeg velger å uttrykke sinnet mitt med å gå rundt og skule på vedkommende og tenke grymme tanker. Barnslig og lite formålstjenlig.

Å gå rundt å føle seg forurettet og føle harme er som å ta gift i håp om at den andre skal stryke med –
Feeling resentment is like taking poison and expecting someone else to die.

Kloke ord.

Når det er sagt: det er en tid for alt – velg den med omhu.
Klare beskjeder er det lurt å gi når tiden og forholdene ligger til rette for det.
Det er hensiktsmessig – sa hun, pragmatikeren.

%d bloggers like this: