Lyse øyeblikk

Høydetrening i Skåbu

Høydetrening skal være bra sier de. Bjørndalen, Bjørgen og co pleier å ligge oppe i åssidene og trene med blodsmak i munnen. Jeg vet ikke om høyden har samme effekt for styrkeløftere, men jeg bestemte meg for å sjekke det ut da jeg likevel skulle til Skåbu. Skåbu er Norges høyestliggende bygd. Hvis motbakkeløping er din greie, kan du jogge opp til tregrensen på et øyeblikk. I bygden bor det ca 600 mennesker og en skulle ikke tro at treningstilbudet var så mye å skryte av. Likevel sjekket jeg på nettet på forhånd, og der fant jeg lenke til et treningsrom.
Ergo pakket jeg med meg treningstøy og la trøstig i veg.
I Skåbu besøkte vi venner, Patrick, Solveig, Sara, Mikael og Rut Huse. Da Solveig fikk høre at jeg hadde treningsplaner, tok hun opp mobilen og ringte til Liv Berit og fortalte om den islandske løfteren som gjerne ville trene på fredag morgen.
Flott, sa Liv Berit. Da er vi riktignok på veg til Danmark, men nøkkelen står i døra!

!! ?? !!
Fredag morgen stilte jeg på Lien gard med litt bange anelser. Hva er dette mon tro? Jeg ble nesten målløs av overraskelse.
I kjelleren på kårhuset har Per og Liv innredet et romslig og godt opplyst treningslokale med skikkelige vekter og solide apparater. Det var ordentlig og oversiktelig og tilgjengelig og godt vedlikeholdt. Speil på veggene, matte på gulvet, dusj og toalett, vifte og musikkanlegg. Jeg hadde hele salen for meg selv og kunne ta meg den tid jeg trengte. Bare legg pengene i kassen og skriv i gjesteboka hadde de sagt.
Jeg trente skuldre og øvre rygg. Det gikk ok. Jeg fant reimer som jeg kunne bruke. Jeg merker at ledd og små muskler er over 50 år, så jeg sparer dem så mye jeg kan. Det var en fin økt – og jeg tror at fjellluften hadde noe med det å gjøre 🙂
Det eneste jeg savnet var sikkerhetsbar på benken. Siden dette tydeligvis er et sted der man ofte trener alene, synes jeg det kunne være en god ide. Og et frittstående knebøystativ. Jeg skjønner ikke helt tanken med dette A-formete stativet som jeg finner på alle norske treningssteder. Jeg synes det er svært upraktisk.
….. og bedre musikk!!
Jeg prøvde det fine musikkanlegget og noen av cd-ene som lå der, merket Per og Snorre …
Kjære Per og Snorre: hva er dette for slags musikksmak? Neste gang må jeg huske å ta med meg min egen. Rammstein og AC/DC. Back in Black.

Comments are closed.

Discover more from Lyse øyeblikk

Subscribe now to keep reading and get access to the full archive.

Continue reading