Etyder

TIL HJEMMEBRUK

Dette er et lite dikt
til hjemmebruk.
Strengt tatt er vel alle dikt til hjemmebruk.
Hva skulle de ellers være til?

SORGEN KOM OG FØRTE MEG BORT

Du tror du ser meg.
Beina går. Øynene er åpne. Lungene puster. Hjertet mitt slår.
Men jeg er ikke her.

Uten varsel slo sorgen ned. Som en ravn over sitt bytte.
Klørne skjærer gjennom huden når den løfter
og fører meg bort til et sted jeg ikke kjenner.

Du tror du ser meg, men jeg er ikke her.
Jeg ligger forsvarsløs i sorgens rede.
Svart står den over meg med blodig nebb.

Jeg ligger stille.
Presser sammen øynene. Holder pusten. Hjertet slår tunge slag.

Sorgen kom og førte meg bort . Jeg kan ikke veien tilbake.

LYSE ØYBLIKK

I lyse øyeblikk har jeg det på tungen.
Det er like før jeg ser det.
Det er innenfor rekkevidde, jeg så det smette rundt hjørnet.
Men så glapp det, det ble borte foran øynene mine.
Men jeg gir meg ikke. Det kommer!

FRYKT IKKE STILLHETEN

I den kan jeg høre min egen spinkle stemme.
Den spede røsten roper til meg fra barndommens uskyld.
I stillheten hever den seg over bakgrunnsstøyen.

Hør, det er noen som roper.
Hysj. Det er du!

NÅR TIDEN ER INNE

Foran meg løfter granen seg taus og mørk mot nattehimmelen.
Utilnærmelig fjern – som død.
Inni sover den søte sevjen, kraften, livet.
Når tiden er der, gir den nye, sårbare skudd.
Når tiden er inne.
Tiden er ikke ute før den er inne.

WORDS OF WISDOM

Words of wisdom are always words of hope,
words of reconciliation
words of peace.
Those who preach suspicion, hatred and disrespect will be unveiled for the fools they are.
Words of wisdom will prevail.
That is what wisdom does.

TILBAKEBLIKK

Jeg er ikke lenger lei for de sårene jeg fikk,
lydløse skrik i natten.
Jeg er ikke bitter over alt som ikke ble.

Det ble bare noe annet.
Det ble meg.

PAPPA SIN 75-ÅRS DAG

Grønne pærer og røde epler.
Et urørt fruktfat.
Det kom ingen ….

ILVES

Svette krøller under hjelmen.
Kneside drakter.
Vi er gaupene med spinkle fingre
i store hansker.
Med visiret nede går vi til kamp,
brynjet som riddere. En gang blir vi store.
Da blir leken alvor.
Men isen er like glatt,
og drømmene er like store.

ØYELOKKENE

Takk for at jeg har øyelokk
så jeg kan holde lyset ute når jeg skal sove,
så jeg kan stenge ondskapen ute når jeg har fått nok
så jeg kan hindre det stygge fra å komme inn
så jeg kan være hjemme hos meg selv,
vende blikket innover og se
mine egne bjørkeskoger
og høre klukkingen mot mine egne
svaberg.

HVIS BARE

Hvis jeg bare
– hadde hatt tid
– hadde hatt råd
– hadde vært flinkere
– slankere
– eldre
– yngre
– penere
– modigere

Hvis ting bare hadde vært annerledes enn de er … så hadde alt vært bra.

MIN FRIDAG.

Vaske badene
Rydde
Tørke støv
Støvsuge
Vaske gulvene
Vaske  kjøleskapet
Koste trappen
I pausen:
Handle
Lage middag
Vaske opp
Vaske klær
Stryke
Vanne blomstene

REISER
Lyden av fly og tog i
det fjerne gjør meg
melankolsk.
Den minner meg om reiser
jeg aldri tok.

SPURVEN
Svarte greiner.
Røde bær. Iskald himmel.
Hodet under vingen i søt sommerdrøm.

EINER
Braken trives best i skrinn jord
Bærene er skrukkete og tørre, men fulle av sommer og salighet.
Kom nærmere. Ta på dem. Gni dem. Bær dem frem som røkelse.
De løfter deg fra karrig jord mot himmelen.

ETTER REGNET
Storvask i skogen.
Prismekroner av spindelvev.
Duket til fest.

OLAV H.HAUGE
Olav H. Hauge skriver fint.
Så fint at jeg forstår
dialekten hans.

I MITT HERBARIUM.

Tusenfryd og malurt

Sverdlilje, skjoldblad, tyrihjelm og ridderspore.

Gulrot, blåklokke, rødkløver, hvitveis.
Musøre, løvetann,
kattefot, hundekjeks
bjørnebær, revebjelle,
geiterams, bukkeblad
kusymre, hestehov,
reinlav, moskusurt
ormehode, lushatt
paddesiv,  froskebitt

Sølvmure, gullregn
– og grønne skoger

FINLAND I MARS

Slanke bjørkestammer,
nordisk blonde,
smidige, smekre,
fulle av vår.
Lyse, grønne sommerkvelder i vente.

FEM MIL I SAPPORO

Går Hetland og Northug på hodet,
får vi stole på Odd-Bjørn og Frode.
Vi sier jo helst
at de gamle er eldst.
Det blir gull når de også er gode!

LIMERICK

En treffsikker skytter fra Flisa
tok sikte på tårnet i Pisa.
Vi hørte det smalt
og vi så at det falt,
og dette ble enden på visa.

ENSOMHET

I vegkanten står en løvetann for seg selv.
Omgitt av sølevann strekker den seg mot himmelen.
Åpner seg mot solen.
Lukker seg mot regnet.
Dag etter dag.

Trafikken haster forbi.

En dag er den grå, gått i frø.
Trafikken haster forbi.

Dagen etter er den spredt for alle vinder.

OMTANKE

Nei se, der står det en løvetann!
Så lubben og gul den er!
Vi plukker den ikke, vi lar den stå;
da kan vi komme tilbake og se på den hver dag.

Og når den har satt frø skal vi blåse på den.
Det blir gøy!
Da kommer det mange nye løvetenner til neste år

%d bloggers like this: