Lyse øyeblikk


The Theory of Everything

Helt siden Evas famøse epleslang har mennesket jaktet på kunnskap. Vi har en uslukkelig trang til å FORSTÅ. Og det store spørsmålet er og blir: hvor kommer vi fra, hvordan ble verden til, og hvorfor?

På spreng har menneskehetens største hjerner til enhver tid jobbet med saken. Og nå står vi foran et gjennombrudd. Ifølge Stephen Hawking er det like før vi har det! Continue reading


Temporal flux

Breytingarskeið? Overgangsalder? Menopause? Climacteria.

What kind of ugly words are those? They don´t begin to describe the place my body is in right now. 

 I think I will resort to TrekTalk. My body is in a STATE OF TEMPORAL FLUX. And correspondingly my mind is phasing in and out of alignment. Janeway would have understood. She was facing temporal anomalies on a regular basis. My core is losing containment. Continue reading


Hvenær drepur maður mann?

Ég las í einhverju blaði um daginn að finnsk stjórnmálakona væri að fara í mál við kennara vegna þess að hann sýndi nemendum sínum myndband sem mælti gegn fóstureyðingum. Ég hváði.

Nú hef ég ekki séð téð myndband, kannski er það ofbeldiskennt og ljótt og alls ekki við hæfi barna. Ef  svo er get ég svo sem fallist á réttmæti bannsins. En ef hún er að mótmæla vegna innihalds og boðskap efnisins, ef hún vill banna kennaranum að færa rök gegn fóstureyðingum finnst mér það stórtíðindi og ekki góð fyrir lýðræðisríkið Finnland. Continue reading


Ungdom

Ungdom er ikke en periode i livet; det er en åndelig tilstand. Det har ikke noe med rosenrøde kinn, røde lepper eller spenstige ben å gjøre.

Det dreier seg om vilje og fantasi og følelser, fulle av livskraft, om at livets dypeste kilder hele tiden beholder sin friskhet. Continue reading


Siren

Det regnet ute. Skikkelige trollkjerringer.

Siren visste ikke hvem som hadde kommet på å kalle det “trollkjerringer”, men hun skjønte helt hva han mente. Det regnet store, tunge dråper og du ble skikkelig våt. Hun likte ikke å være ute i regnet. Continue reading


Takhøyde

Det lar seg ikke nekte at styrkeløft er en særegen sport. Av mange grunner. Ta meg som eksempel. Det er ikke mer enn vel to år siden jeg var med på mitt første stevne, og jeg kjenner allerede flere verdensmestre i idretten. Personlig. Jeg tar meg ikke tid til å nevne alle sølv- og bronsevinnerne jeg kjenner. Jeg kan ikke se for meg hvilken annen sport det hadde kunnet inntreffe i. Neste gang jeg stiller til start, regner jeg med å bli assistert av en løfter som har konkurrert i VM. Jeg regner med å bli heiet på av en verdensmester.
Kan jeg se meg selv i langrennsløypa etter to års trening med Marit Bjørgen hoiende på sidelinjen? Egentlig ikke. Kan jeg regne med at Susanne Wigene kommer og knyter lissene mine neste gang jeg skal ut og løpe 5000 meter? Neppe.
Ikke fordi at Marit og Susanne er så høye på pæra. Det er bare annerledes i styrkeløft. Og det er ikke bare fordi det er en liten idrett og et lite miljø

Jeg har nettopp kommet hjem fra islandsmesterskapet i markløft. Jeg var påmeldt til å løfte, men det hadde fysioterapeuten sterke motforestillinger mot, så jeg bestemte meg for å lyde og stå over. Igjen. Nå er jeg skikkelig lei av å sitte på tribuner og se på at andre løfter. Men nok om det.

I den tyngste puljen var det påmeldt flere løftere som ikke ville risikert overvekt på flyet. For å si det med Inger Hagerup. Store sterke menn med barnlige blikk og brede smil. Som hadde trent og trent og nå skulle ut og konkurrere mot sine helter og forbilder. Fulle av entusiasme over å stå i rampelyset og bli heiet på. Jeg syntes det var et flott syn. Der stod de og trippet og besteg så plattingen med stor konsentrasjon og klare mål. Og der oppe stod det to nybakte verdensmestre og ventet på dem, klare til å laste stangen for dem og hjelpe på alle mulige måter innenfor regelverket.
Jeg er kanskje sentimental, men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg ble rørt av synet. Jeg ble glad for at det finnes steder og idretter med så stor takhøyde at det er plass til alle innenfor samme arrangement. Her stilte hver og en med sine egne mål og forutsetninger og fikk nøyaktig samme behandling uansett medbrakt “bagasje”.
Det er en dimensjon ved sporten som jeg synes det er verdt å snakke om og ta vare på.


Á leikvelli lífsins.

Sumir eru betri í vörn en í sókn. Það vita þjálfarar og dreifa mönnum sínum um völlinn samkvæmt því. Í handbolta ganga menn svo langt að taka varnarmenn út af í sókninni og lenda oftar en ekki illa í því þegar andstæðingurinn kemst í hraðaupphlaup og eingöngu sóknarmenn til varnar. 
Þannig er það í lífinu líka. Sumir eru góðir í sókninni, aðrir bestir í vörn.
Ég er varnarmaður. Ég hef leikið í vörninni alla mína tíð og staðið mig vel. Continue reading


Etyder

TIL HJEMMEBRUK

Dette er et lite dikt
til hjemmebruk.
Strengt tatt er vel alle dikt til hjemmebruk.
Hva skulle de ellers være til?

SORGEN KOM OG FØRTE MEG BORT

Du tror du ser meg.
Beina går. Øynene er åpne. Lungene puster. Hjertet mitt slår.
Men jeg er ikke her.

Uten varsel slo sorgen ned. Som en ravn over sitt bytte.
Klørne skjærer gjennom huden når den løfter
og fører meg bort til et sted jeg ikke kjenner.

Du tror du ser meg, men jeg er ikke her.
Jeg ligger forsvarsløs i sorgens rede.
Svart står den over meg med blodig nebb.

Jeg ligger stille.
Presser sammen øynene. Holder pusten. Hjertet slår tunge slag.

Sorgen kom og førte meg bort . Jeg kan ikke veien tilbake.

LYSE ØYBLIKK

I lyse øyeblikk har jeg det på tungen.
Det er like før jeg ser det.
Det er innenfor rekkevidde, jeg så det smette rundt hjørnet.
Men så glapp det, det ble borte foran øynene mine.
Men jeg gir meg ikke. Det kommer!

FRYKT IKKE STILLHETEN

I den kan jeg høre min egen spinkle stemme.
Den spede røsten roper til meg fra barndommens uskyld.
I stillheten hever den seg over bakgrunnsstøyen.

Hør, det er noen som roper.
Hysj. Det er du!

NÅR TIDEN ER INNE

Foran meg løfter granen seg taus og mørk mot nattehimmelen.
Utilnærmelig fjern – som død.
Inni sover den søte sevjen, kraften, livet.
Når tiden er der, gir den nye, sårbare skudd.
Når tiden er inne.
Tiden er ikke ute før den er inne.

WORDS OF WISDOM

Words of wisdom are always words of hope,
words of reconciliation
words of peace.
Those who preach suspicion, hatred and disrespect will be unveiled for the fools they are.
Words of wisdom will prevail.
That is what wisdom does.

TILBAKEBLIKK

Jeg er ikke lenger lei for de sårene jeg fikk,
lydløse skrik i natten.
Jeg er ikke bitter over alt som ikke ble.

Det ble bare noe annet.
Det ble meg.

PAPPA SIN 75-ÅRS DAG

Grønne pærer og røde epler.
Et urørt fruktfat.
Det kom ingen ….

ILVES

Svette krøller under hjelmen.
Kneside drakter.
Vi er gaupene med spinkle fingre
i store hansker.
Med visiret nede går vi til kamp,
brynjet som riddere. En gang blir vi store.
Da blir leken alvor.
Men isen er like glatt,
og drømmene er like store.

ØYELOKKENE

Takk for at jeg har øyelokk
så jeg kan holde lyset ute når jeg skal sove,
så jeg kan stenge ondskapen ute når jeg har fått nok
så jeg kan hindre det stygge fra å komme inn
så jeg kan være hjemme hos meg selv,
vende blikket innover og se
mine egne bjørkeskoger
og høre klukkingen mot mine egne
svaberg.

HVIS BARE

Hvis jeg bare
– hadde hatt tid
– hadde hatt råd
– hadde vært flinkere
– slankere
– eldre
– yngre
– penere
– modigere

Hvis ting bare hadde vært annerledes enn de er … så hadde alt vært bra.

MIN FRIDAG.

Vaske badene
Rydde
Tørke støv
Støvsuge
Vaske gulvene
Vaske  kjøleskapet
Koste trappen
I pausen:
Handle
Lage middag
Vaske opp
Vaske klær
Stryke
Vanne blomstene

REISER
Lyden av fly og tog i
det fjerne gjør meg
melankolsk.
Den minner meg om reiser
jeg aldri tok.

SPURVEN
Svarte greiner.
Røde bær. Iskald himmel.
Hodet under vingen i søt sommerdrøm.

EINER
Braken trives best i skrinn jord
Bærene er skrukkete og tørre, men fulle av sommer og salighet.
Kom nærmere. Ta på dem. Gni dem. Bær dem frem som røkelse.
De løfter deg fra karrig jord mot himmelen.

ETTER REGNET
Storvask i skogen.
Prismekroner av spindelvev.
Duket til fest.

OLAV H.HAUGE
Olav H. Hauge skriver fint.
Så fint at jeg forstår
dialekten hans.

I MITT HERBARIUM.

Tusenfryd og malurt

Sverdlilje, skjoldblad, tyrihjelm og ridderspore.

Gulrot, blåklokke, rødkløver, hvitveis.
Musøre, løvetann,
kattefot, hundekjeks
bjørnebær, revebjelle,
geiterams, bukkeblad
kusymre, hestehov,
reinlav, moskusurt
ormehode, lushatt
paddesiv,  froskebitt

Sølvmure, gullregn
– og grønne skoger

FINLAND I MARS

Slanke bjørkestammer,
nordisk blonde,
smidige, smekre,
fulle av vår.
Lyse, grønne sommerkvelder i vente.

FEM MIL I SAPPORO

Går Hetland og Northug på hodet,
får vi stole på Odd-Bjørn og Frode.
Vi sier jo helst
at de gamle er eldst.
Det blir gull når de også er gode!

LIMERICK

En treffsikker skytter fra Flisa
tok sikte på tårnet i Pisa.
Vi hørte det smalt
og vi så at det falt,
og dette ble enden på visa.

ENSOMHET

I vegkanten står en løvetann for seg selv.
Omgitt av sølevann strekker den seg mot himmelen.
Åpner seg mot solen.
Lukker seg mot regnet.
Dag etter dag.

Trafikken haster forbi.

En dag er den grå, gått i frø.
Trafikken haster forbi.

Dagen etter er den spredt for alle vinder.

OMTANKE

Nei se, der står det en løvetann!
Så lubben og gul den er!
Vi plukker den ikke, vi lar den stå;
da kan vi komme tilbake og se på den hver dag.

Og når den har satt frø skal vi blåse på den.
Det blir gøy!
Da kommer det mange nye løvetenner til neste år