Lyse øyeblikk

Murakami, Haruki: The Wind-up Bird Chronicles

Jeg fikk denne boken til jul av Bára og Haukur. En av mine yndlingsbøker, sa Bára. Jeg begynte å lese. Den er VELDIG spesiell og veldig tunglest. Skrevet på en annen måte enn andre bøker jeg har lest. Den er statisk, mye tid brukt på detaljer. Jeg er en utålmodig leser, har problemer med å sette meg inn i lyriske skildringer.
Han har en veldig språkbeherskelse. Boken er som et maleri. Et abstrakt maleri med et utall bisarre personer som tilsynelatende har lite med hverandre å gjøre. Jeg ble ikke fanget og klarte ikke å lese boken ferdig. Men det var mange gode episoder underveis.
En av de mest grafiske og grymme tekster jeg noen gang har lest var beskrivelsen av den japanske spionen som ble flådd levende av mongolske soldater. Det var så grotesk at jeg måtte lese det med lukkete øyne.

Comments are closed.