Da vi var små, lekte Håvard og jeg “banke på”.

Det var en selvlaget lek som involverte byggeklosser og små dyr av gummi. Det var før legoklossenes tid, så klossene var av solid trevirke i ulike fasonger og størrelser. Det var malt mønster på dem så de så ut som murstein. Dyrene var naturtro små modeller. Hjorten hadde bevegelig gevir med bittesmå takker og isbjørnen satt med utstrakte labber klar for omfavnelse.

Vi bygde hvert vårt hus, ikke i høyden, bare i grunnflate. Vi delte inn i rom med dører og vindusåpninger og så fordelte vi dyrene mellom oss med lekende barns nådeløse rettferdighet. Vi hadde våre favorittdyr.

Dyrene hadde navn, men navnet kunne tilpasses ulike dyr. Vi hadde Fy-a-meg-pu, Arvar Olsen og, av en eller annen grunn, Gunnlaug Rosvold. Gunnlaug Rosvold var jo en faktisk person som bodde oppe i Garden. Uten å ane det var hun representert med fullt navn i vårt menansjeri. 

Etter at dyrene hadde inntatt de ferdigbygde husene, gikk de på visitt til hverandre. Da banket de på den imaginære døren. derav navnet på leken. Så drakk de vel kaffe og gikk hjem igjen. Hovedsaken var å bygge husene og fordele dyrene. 

Vi hadde en kamel, en elefant, en sjiraff, en gorilla og som nevnt en isbjørn og en hjort og mange fler.