Finne seg sjæl

Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned.

Nok en gang har jeg Thorhild å takke for en flott leseropplevelse. Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned.
Hun anbefalte den på det varmeste, jeg hadde ikke hørt om fyren en gang. Og ville aldri ha funnet på å kjøpe boken om det så var på Mammutsalget.
Det er godt å ha beleste venner.

Jeg kjøpte riktignok ikke boken selv, men gav den til mamma som lydbok. Hun sendte den så til meg så jeg kunne høre på den også.
Lydbøker er lure ting. Jeg får mer og mer til overs.
Hvorfor er det bare småbarn som skal ha gleden av å bli lest for??

Før jeg brenner ned er en selvbiografi/dannelses/utviklingsfortelling av en jeg-person som antakelig er Gaute Heivoll himself. Han vokser opp i et lite lokalsamfunn på sørlandet i 70-80 årene og vi får se hvordan han oppdager røttene sine og lærer å bruke dem til å trekke næring gjennom, ikke til å bli hemmet og bundet fast av.

Han velger å studere fortiden sin gjennom begivenheter som fant sted i lokasamfunnet i ukene rundt hans egen fødsel. En pyroman terroriserte bygden i flere uker – uker som bokstavelig talt brente seg inn i den kollektive bevisstheten i samfunnet.

Gaute byr på en nøktern og gysende beskrivelse av pyromanen og hans handlinger.
Jeg ble minnet om Donald Sutherlands portrett av pyromanen i Backdraft.
Jeg fikk også uhyggelige assosiasjoner til Anders Behring Breivik. Det var bildet av han som kom opp i bevisstheten min da jeg leste om den unge, kjekke og veloppdragne gjerningsmannen.

En velskrevet bok. Spennende oppbygd, lurer på om Heivoll har skrevet krimbøker? Han har i alle fall taket på den fortellermåten. En bok med mange lag. Et godt tidsbilde og en god skildring av hverdagen.
Som er almenn og unik på samme tid.

%d bloggers like this: