I Plzen har de en park, minst. Den ligger ved Park Hotel, eller det er vel rettere å si at hotellet ligger ved parken. Parken var der først.
Den er svær. Trærne er svære, ranke og flotte.
Jeg gikk en tur der i formiddag, i det mest strålende høstvær. Etter en måneds rekordregn i Bergen var det en lise.

De tjekkiske trærne hadde valgt denne dagen til å felle løvet. Det snødde rundt meg. Hvis jeg stod i ro en stund, ble jeg dekket av tørt løv. Eik, lønn, bjørk, alm, kastanjer og trær som jeg ikke kjente.
Jeg delte parken med barnevogner med unge mødre, hunder med pensjonister og kjærestepar tapt for verden.
Jeg ville ikke blitt overrasket om det hadde kommet en kronhjort forbi, eller et villsvin. Om jeg hadde sett en lyktestolpe eller en faun.

Litt bak jernteppet følte jeg meg. Da jeg fikk øye på noen hvite og gule striper malt på stammene, følte jeg meg hensatt til Smileys verden. Har noen blinket et hemmelig signal til Generalen?
Men nei, det er nok et fredelig løypemerke.
Mest sannsynlig.